fredag 25. januar 2008

Hvorfor jeg klikkertrener

Mange reagerer når man forteller at man klikkertrener, faktisk er det sjelden at man ikke får en reaksjon. Enten syns de det er hull i hodet - holde på å skjemme bort hunden på den måten, ikke kunne ha grenser og heller drive med fri oppdragelse, og dessuten blir hunden feit, usikker og ulydig. Etter min mening bunner dette ut i ren og skjær uvitenhet om metoden. Noen ganger møter man på de som er begeistret - så bra at du klikkertrener! Men ofte er det også der misforståelser ute og går, men man forlater i alle fall ikke samtalen som en hakkekylling som har blitt tygd og spyttet ut igjen..

Jeg har to ganske enkle grunner for å klikkertrene, men de er det faktisk absolutt ingen som har spurt meg om enda.

Jeg er vokst opp med en blanding mellom stor respekt for levende vesener, og det å likevel ha forståelse for at "dyr er bare dyr". Det vil i bunn og grunn si at selv om dyr nå engang bare er dyr, så har de rett til å bli behandlet bra. Jeg vrenger meg når jeg med ujevne mellomrom ser noen som forsøker å dressere hunden sin ved å heise den opp i hengende stilling eller slå den over ryggen med båndet. Min første grunn til at jeg klikkertrener, er altså fordi det er en metode som ikke går ut på å slå hunden, eller tvinge den til å gjøre ting.

Men det er det jo ikke alle som gjør, selv om de ikke klikkertrener! Det vet jeg utmerket godt, for jeg har selv trent på andre måter før jeg gikk over til ren klikkertrening. Det er kjempestor forskjell på å trykke rumpa til hunden ned for å få den til å sitte, og det å lokke den ned i sitt ved hjelp av en godbit som den får når den setter seg. Såpass skjønner vel de aller fleste! Og det fører oss over til min andre grunn; nemlig at klikkertrening er mer effektivt enn andre metoder som ikke innebærer tvang og/eller vold. En klikkertrent atferd sitter raskere, og bedre, enn en som er lært inn med lokking. I tillegg lærer hunden selv å være mer bevisst på hva nøyaktig den gjør for å få godbiten. Den snurrer ikke bare rundt og tilfeldigvis deiser rumpa i bakken før godbiten plutselig er servert; den må konsentrere seg om handlingene sine, før den får godbiten.
Og hunder er bare hunder.. de er enkle dyr; og man når frem ved å gjøre ting litt enkelt. Man forventer ikke at hunden "skjønner" at den nå "kan" sitte, eller løpe over mønet og berøre kontaktfeltene. Man sikrer seg at hunden gjør det, fordi den er blitt hjernevasket til å gjøre akkurat det, og ikke noe annet. Mine to gode grunner for å klikkertrene er med andre ord at jeg kan behandle hunder på en respektfull måte, som ikke medfører noe smerte, men også fordi metoden er mer effektiv enn alternativene.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar