mandag 28. juli 2008

Bading, og tenner, igjen..

I dag har vi grillet ved et vann vi kaller Sing-Sing. Hundene var selvsagt med, og det er en fryd å se Aynï kaste seg ut i vannet med livet som innsats! Hun er blitt skikkelig tøff altså! Tok med kameraet, men det var speilrefleksen, og egentlig hadde jeg tenkt å ta med det andre, for det er det video på (dårlig riktignok, men likevel). Det får bli neste gang.. Hun svømmer bare for å svømme, og hun svømmer etter Tulla, eller Bjarte som også la på svøm. Hun svømmer og henter pinner og hun svømmer etter godis (tørrfôrkuler). Hun svømmer til hun skjelver, stakkars, men da tar hun seg en tur opp på land og får varmen i seg igjen før hun kaster seg uti på nytt. Og ja, jeg mener virkelig kaster seg uti! Hun sparker godt fra, og skyver seg fremover så det både spruter og plasker. Men hun får ikke lov å være med å svømme inn igjen med pinnen Tulla har funnet, den skal nemlig Tulla ha får seg selv - hardt jobbet som hun har for den.

De svømte kjempelenge begge to, men nå er jeg obs på tissingen inne, så Tulla tisset en gang mens vi var der, en gang rett før vi dro ned og en gang når vi nettopp var kommet hjem. Flinke hunden sier jo faktisk ifra når jeg er sammen med henne, da piper hun nemlig litt.

Haha, Tulla la seg nettopp i sengen til Aynï, som jo selvsagt er aaalt for liten for henne. Kanskje hun vil være liten hund hun også? Bjarte har nemlig fått det for seg at han skal lage et lite hus til Aynï, og da Tulla hørte det gikk hun jammen bort til Bjarte og smisket litt, så hun vil sikkert ha hun også.. Nå holder de på å stelle seg og hverandre - Aynï slikker tørr Tulla, og renser ørene hennes, og Tulla renser pelsen til Aynï fri for sand (hun har nemlig rullet seg nokså tørr i sand, hun..) Men de er veldig søte når de steller med hverandre, det er tydelig at de trives i hverandres selskap.

Aynï har forresten nylig blitt stor nok til å hoppe opp i sofaen, så nå hopper hun opp og ned og mellom sofa og stol og puff bare fordi hun klarer. Morsomt. Eh.. Nå slipper nok Tulla aldri unna mer.. Bortsett fra at valpetennene holder på å falle ut da, så da er det nok ikke like plagsomt mer. Akkurat nå falt det nemlig en liten melke-jeksel på gulvet, og Aynï bare ser rart på meg. Jeg tar selvsagt vare på den; har tenner fra både Tulla og Casper, jeg..! Så joda, det skjer mye i heimen for tiden; Aynï utvikler seg med stormfart!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar