Drømmepasienten Tulla

I dag har vi vært på Heimdal Dyreklinikk for øyelysning. Rareste Tulla, hun skjønte nok ikke helt hva vi hadde der å gjøre, men det første hun gjør når hun kommer inn døra på venterommet, er å stille seg opp og begynne å logre! Så ser hun et par andre hunder som også er der og venter, piper litt og logrer litt mer. Deretter går vi og finner en plass å sitte. Det var lang ventetid i dag; masse folk og hunder gikk inn og ut, Tulla hadde funnet seg en fin plass under stolen min og lå og slappet av. Innimellom hadde hun veldig lyst å bort til pipelekene de solgte, og snuse litt på de deilige fôrsekkene - så typisk henne!

Endelig fikk vi komme inn, og dyrlege Snøfugl får henne opp på bordet. Før han drypper, tar han en kikk på øynene hennes, og kan fortelle at hun har et pittelite hår på øvre venstre øyelokk. Det skal visstnok alltid ha vært der, og jeg lurer på hvorfor det ikke har blitt funnet på den forrige øyelysningen? Nei, si det..? I alle fall; han spurte om det pleide å renne fra øynene hennes, og jeg kunne fortelle at det renner ikke mer enn det gjør akkurat nå - og det var jo ingenting å snakke om. Det rant heller ikke mer fra venstre øyet enn fra høyre, og han kunne ikke se at det lille håret hadde skapt verken irritasjon eller sår på hornhinnen. Ergo - et lite hår nesten uten betydning, ja bortsett fra et stygt kryss på øyelysningsskjemaet da.. :/ Men det kunne vært verre!

For mens Tulla satt der, rolig som en påle, kom det en annen dyrlege inn som også skulle ta en titt. De begynte å spøke og sa at "dette håret måtte de ta bort, så de ikke øyelyste på henne en kataraktdiagnose!" Hjelp - jeg fikk hjertet i halsen, men det var altså bare et helt vanlig hår fra pelsen på kroppen som hadde lagt seg over øyet. Du skjønner, hun røyter nemlig som et uvær for tiden! Men en slik kommentar kan jo få hjertet til å hoppe over både ett og to slag hos en smånervøs hundeeier.. ;O

Den andre dyrlegen skulle få lov å kikke litt selv etterpå, og det skulle gå bare bra mente Snøfugl, for dette var en drømmepasient!! Min lille Tulla det ja - hun er så flink og sitter der så rolig og lar seg lyse i øynene med et ekkelt blendende lys. Visst skulle hun fått belønning, men godbitene hadde hun jo allerede spist opp... Skulle hun valgt, ville hun nok aller helst gjort noe annet, men når jeg løfter henne ned, rister hun seg kanskje litt og er ferdig med det.

Apropos røyting ja.. Vi har jo meldt på utstilling i Orklahallen til helgen. Ikke visste jeg at det skulle gå så bra i Tromsø, hadde jeg visst det hadde jeg muligens droppet denne - dyrt er det, og hva er egentlig vitsen nå? Hun begynner å bli temmelig naken, så jeg må se det litt an, selv om det er koselig å møte kjente.

Akk ja.. jeg har nok mistet litt "piffen" på utstillinger etter at hun ble NUCH. Det var greit så lenge vi hadde cert å løpe for, men hva nå da? Hva godt gjør en BIR eller BIM-plassering? Eller en 2-3-4BTK-plass? Ikke havner vi på noen liste over "Årets Spaniel" heller, for der er det kun NKK og NSK utstillinger som teller, og ikke har vi noe behov for å komme på listen heller.. Tulla er jo den samme uansett om hun får en god plassering eller ei, plutselig virker det hele litt meningsløst. Jeg kjenner at det er ikke forlokkende nok med kun konkurranseaspektet. Kanskje vi må til det store utland etterhvert??