O' salige lykke!

O' salige lykke!! Nå er endelig alle eksamenene unnagjort - og jeg håper at det er for aller siste gang at jeg har hatt en eksamen ved NTNU - makan til gørr! :p Nå gjenstår det å stå (håper jo jeg har gjort det da..), og å søke om godkjenning av bachelorgraden min. ...Og så starte på noe nytt. Spørs om det ikke blir hjelpepleierutdanning faktisk - av alle ting! Folk er sjokkerte; å gå fra universitetsnivå til videregåendenivå er jo litt.. feil?! Sorry, men det bryr jeg meg katta om; jeg vil bli hjelpepleier. I alle fall i første omgang. Dersom ånden kommer over meg når jeg er 40 og jeg finner ut at jeg vil bli sykepleier, så får jeg bli det da. Såh.

I går (var det i går de fikk løpetid? Dagene går i surr for meg!), så fikk jeg bestilt overnatting - så er det også i boks. Jeg pendler mellom å tro at vi kommer for seint, og til å tro at vi vil komme alt for tidlig, og at jeg må bli der til over jul. Men det er bedre å komme for tidlig enn for seint, og hvis jeg nå må feire jul i en campinghytte med Tulla, så får det bare være sånn - kan sikkert bli koselig det! ;o)

Nå skal jeg handle litt ting og tang, i alle fall gavepapir, så jeg får pakket inn litt gaver. Og så håper jeg at jeg får gått en skikkelig god tur i dag - kroppen verker etter det!!

Alt ordner seg for snille piker

Jeg vet ikke om jeg tør å offentliggjøre det (det; som i hvor travelt opptatt jeg er, hehe), men nå som alt er ordnet, gjør det vel kanskje ikke så mye? :/ (Sånn for ordens skyld; jeg anbefaler ingen å ta på seg like mye som jeg har gjort, men hadde det ikke vært for at Tulla ikke klarte å knipe lenger, så hadde alt gått bra altså! ;o) )

Løpetiden kom som sagt, og Tulla er en sånn som gjerne ikke venter superlenge før hun tilbyr seg til alle og enhver, dvs at hun antageligvis at hun står en eller annen gang mellom fredag neste uke (18.) (forundrer meg faktisk ikke om det skjer før!), og tirsdag påfølgende uke (22.). Noe senere enn det får hun ikke lov å stå! *ler* Sjansen for at vi får minst èn velykket parring i løpet av den tiden, mener jeg er godt opp mot 90%, basert på tidligere løpetiders gang, og Z-skåre (Neida, nå tullet jeg godt, haha!!).

Togbilletter ble bestilt. Jeg vet ikke om dere er klar over det, men det er ikke så himla enkelt å finne "kollektivbilletter" sånn i førjulstiden (det kommer nemlig ikke på tale å kjøre 90 mil èn vei alene på vinterføre!), og jeg tror ikke saken blir enklere når man i tillegg skal drasse med seg en passende stor og kåt hund. Såh; fredag 18. desember - før fåglane fiser, reiser jeg nedover til söta bror, og jeg reiser hjem igjen tirsdag kveld 22. desember, og kommer hjem lille julaften - sånn at vi passer på å få med oss siste julerushet av stressa folk som vil hjem til sine kjære. Natt-tog er gode greier, eller hva? ;o)

Det høres jo greit ut alt dette, sant? Problemet var jo i første omgang jobb. Jeg jobber to steder, og selvsagt har jeg arbeidshelg 18.-20., den holder jeg på å få bytte bort, og det tror jeg at skal gå bra. Sånn for sikkerhets skyld byttet jeg bort tirsdag 15. også, i min iver og typiske kaotiske måte å tenke og handle på oppi alt dette. Men den vakten har jeg fått tilbake, haha! Må heller få byttet bort jobb den 23., for det rekker jeg ganske enkelt ikke hjem til tidsnok.

Dette er jo heller ikke noe større problem enn folk flest møter på når de skal parre en hund vil jeg anta. Men det "problemet" man vanligvis ikke møter på, er at jeg egentlig skulle jobbet på pensjonatet fra fredag 11. og frem til lørdag 19. For de som ikke vet det, innebærer jobbing på pensjonatet å stå opp grytidlig, og jobbing til sent på kveld. Bare pensjonatet er nok i seg selv, om jeg ikke skulle hatt vanlig jobb i tillegg, men det skulle jeg jo altså hatt.

Strengt tatt skulle jeg jobbet der fra i dag, men i dag har jeg eksamen, og det har jeg på fredag også, og heldigvis ble det en ordning på det. Men seriøst, jeg kan ikke være på pensjonatet når jeg skal parre min egen hund! Så jeg ordnet og styret og fikk ordnet det sånn at søstersen skulle komme tidlig hjem fra skolen i Sogn og Fjordane med nattbussen fredag, og overta etter meg som da reiste til Sverige. Bjarte kunne ikke ta over for meg, for han skal til Bergen og besøke kjære mor den helgen.

Et annet lite problem som kommer midt oppi alt, er jo at bacheloroppgaven min skal inn til torsdag 19., og den er ikke helt 100% ferdig enda. Men faktisk er dette det aller minste jeg bekymrer meg for - den er bare deilig avslapning å skrive, til tross for at temaet er så groteskt som "Sorg, død og krise i familien". Den skulle jeg klart i blinde..!

Problemet med at søstersen skulle være på pensjonatet (begynner å bli lei av slike "problem") var bare at det var en tispe der som har termin den helgen, og søstersen har ikke akkurat tatt imot valper før! At hun skulle klart å ta inn og ut to-tre gale hester er èn ting, men en valpefødsel burde hun få slippe stakkars. Prøvde å få tak i en annen cairnoppdretter jeg kjenner for å ha noen i bakhånd, men ingen tok telefonen. Før jeg plutselig fikk melding av de som driver pensjonatet om at jeg slapp! De hadde funnet stand-in til meg! Jeg, som vanligvis er så uerstattelig der oppe - så deilig å være erstattelig!! Jeg slapp å være på pensjonatet i det hele tatt, noe som vil si at det som egentlig har stresset meg desidert mest den siste tiden med tanke på hvordan i fåkk jeg skulle få tid til alt - bare er borte vekk! En stor sky har forsvunnet, en lys og klar himmel titter frem - jeg kjenner jeg blir melodiøs og poetisk og svimlende skjelven på en gang! Puh, nå kan jeg puste litt ut, dette ordner seg - alt ordner seg for snille piker! ;o)

Nå må jeg bare konsentrere meg pittelitt om eksamen på fredag, deretter kan jeg faktisk slappe av med julebord (!!) i helgen (i stedet for tidliger morgener med bråvåkne hunder og sultne, ivrige hester, møkking og turgåing til langt på kveld) og jeg kan kjøpe julegaver (!!) for lønna jeg får om noen få dager - jippi! Akkurat nå er kontoen tom, for jeg har faktisk rukket å handle inn et par julegaver i dag også - deilig! Og søstersen ringte og trengte penger til bensin, for hun stod fast i Sogndal og var også tom på konto, så vi byttet litt.. ;o)

Løpetiden er her!

De var så rare i går; snuste så mye på stumpen til den andre, spisset ørene og logret flørtende. Typiske tegn på at løpetiden nærmer seg. I dag gjorde de det samme og de begynte å leke veldig "flørtete", og jeg tenkte at jeg skulle sjekke om jeg kunne se noe blod. Aynï var først ute for "sjekk" - var det virkelig noe rødlig jeg så der? Måtte hente dopapir og trykke; joda, et fint lite rødt merke kom! Oioioi! Da følger nok Tulla like etter tenkte jeg! Sjekket henne også selv om jeg ikke forventet å finne noe, men jammensann - der var det også blod gitt! Snakk om å være samkjørte!! Men spesielt hoven var vel ingen av de, så det tegnet er tydeligvis ikke så stabilt hos mine.

Nå er jeg kjempespent! Jeg forventer at hun står om omtrent en uke - da blir det Sverigetur på oss! ;o) Det kribler, tankene som raser gjennom hodet mitt er i alle fall ikke relatert til faget jeg skal ha eksamen i på fredag!

Når det gjelder tidspunkt så er det ikke det aller verste - det verste tidspunktet ville vært denne uken; for jeg har tre eksamener (man, ons, fre) og det ville vært en smule vanskelig å droppe de.. :p Neste uke har jeg fem dagers jobbing, men de håper jeg å få klare å bytte bort. Ellers skulle jeg vært på pensjonatet, men der må noen andre ta jobben.. :/

Stein hakke Tulla(t)!

I går dro jeg, Bjarte og Tulla på sykkeltur. Det ble ganske sent før vi kom oss avgårde, faktisk var klokken mellom halv åtte og åtte. Det skulle være siste gangen jeg syklet med henne før konkurransen, så denne gangen skulle vi sykle to mil. Som sagt, så gjort.. Vi syklet inn til slutten av veien og tok pause som vanlig. Syns Tulla peste lite da i forhold til de andre gangene, så kondisen blir bedre og bedre! :o) Så syklet vi tilbake til snuplassen, snudde og syklet inn til slutten av veien igjen, før vi nok en gang snudde og syklet til vannet, hvor vi tok pause. Da var det mørk! Vi så knapt noen ting, jeg så den hvite haletippen til Tulla, båndet så jeg hvis det rørte på seg, veien så jeg så vidt, grøften var heldigvis litt mørkere enn veien, men jeg holdt på å havne i den noen ganger ja, hehe.. Smartingene som ikke hadde tatt med lykt! :p Men det var spennende - jeg får i alle fall adrenalinkick når Tulla setter i vei innover i full fres, trærne suser forbi hodet mitt, jeg ser ingenting annet enn en liten hvit flekk framider.. iiiihh!!

Etter andre pause skulle vi sykle tilbake til "start", men Tulla hadde andre planer! Ned fra vannet tok hun til venstre, dvs hun ville innover en gang til! Hun må være gal, sa jeg til meg selv, hun er ikke riktig klok - er hun ikke sliten snart?? Jeg måtte bråbremse, og få henne til å skjønne at vi var ferdig nå, vi skulle hjem igjen, hehe.. Fra vannet syklet vi tilbake til bilen, dvs bommen (som vi ikke så var blitt stengt før vi omtrent var syklet inn i den). Gikk 400 meter tilbake til bilen, og da peste hun ikke lenger. Steike altså, for en kondis hun må ha! Åh, sånne turer er så digg, jeg blir så imponert over henne, hun gir så maks, så mye av seg selv! :D

Hun er jo i rimelig god form nå, og det merkes! Jeg har syklet med henne omtrent annenhver dag de siste ukene, og de dagene hun ikke får sykle, og jeg heller ikke har gjort noe annet, blir hun temmelig vilter.. Hun er full av energi, og hun hopper og spretter og er veldig livlig. Hun vil så gjerne bruke seg; hun elsker å jobbe. Hun er "stein hakke tullat" som vi sier på trøndersk. ;o) Me like!

I dag skal vi kanskje ut og prøve henne i hundespann med Line og gutta. Ellers er planen å lade opp til onsdag. Kanskje tar jeg en agilitytrening eller lydighetstrening eller noe slikt, men to dager uten sykling vil nok gjøre henne rimelig tent på oppgaven. Hun var spik spenna gæ'ern i går i alle fall; håper hun er sånn på konkurranse også. Egentlig har jeg ikke så stor tro på det nemlig; vi har prøvd å sykle andre steder noen ganger før (i fjor), og da er hun ikke så gira. Sånn var det med trekk generelt i begynnelsen. Slik jeg gjorde det da, var å gå trekkturer på samme sted hver gang (der vi nå sykler), og gjerne sammen med Lina og gutta. Etterhvert skjønte hun at når hun fikk på seg trekkselen og jeg hadde magebeltet på, så skulle hun trekke, så nå trekker hun uansett hvor hun er. Jeg håper å få samme effekt på sykkel.. Kanskje får jeg ikke det, kanskje har det noe å si at hun er kjent der vi skal sykle, slik at hun vet hvor vi skal og er kjent der (og det er vi jo ikke der vi skal sykle på onsdag), men det vil tiden vise.

Jeg var på butikkjobb på fredag, og da kom det inn ei jeg har jobbet med før, innen helse. Jeg hadde egentlig tenkt å ringe dit og høre om de hadde noen ekstravakter til meg, men så har jeg fått så mye jobb på butikkene at det ville blitt litt dumt. Jeg kan jo ikke ringe og si jeg vil ha jobb, og så kan jeg ikke jobbe på nesten to uker.. :p Jeg spør hvordan det går på jobben, og da kan hun fortelle at det er visst helt krise - det er katastrofal mangel på folk! Jeg blir helt fra meg, og sier at de må da ringe meg - jeg har så lyst på mer jobb, og jeg er jo kjent der og rutinene derfra husker jeg jo kjapt! Hun skulle videreformidle til sjefen, så i går kveld (det sier faktisk litt når sjefen jobber seint søndag), ringte de. Jeg har fått jobb!!! :D Helgestilling pluss ekstra! Wee!! Og så utrolig toppers at det var på akkurat det stedet også, for jeg trivdes kjempegodt der, og jeg synes oppgavene er meningsfulle. :o) De var jo kjempeglade for å få folk, så dette må vel være en vinn-vinn situasjon? Jeg har søkt på småstillinger der før, men aldri hørt noe. Det syns sjefen var veldig rart, for hun hadde anbefalt meg til de som skal velge blant søkerne. Hun hadde også anbefalt meg til andre avdelinger. Det var i grunnen veldig godt å høre, for jeg har følt meg litt dum noen ganger; kommer der og tror jeg har gjort en okei jobb, så søker jeg og hører ikke et pip før stillingene er besatt.. :p Men men, nå kan det være det samme - jeg har jobb!! :D

I helga skal Aynï forresten gå MH. Jeg er spent på hvordan det går, og jeg lurer på hvor godt jeg kjenner hunden min? Derfor har jeg laget et MH-skjema hvor det er merket av hva som er snittet for rasen (i Sverige), og hva jeg tror Aynï kommer til å få. Skjemaet kan du laste ned her (word). Det kan jo være hun får andre scorer enn det jeg har gjettet; noen ganger har jeg kanskje "tatt litt i", eller vært håpefull, andre ganger har jeg underdrevet litt. Og på noen moment er jeg rett og slett veldig usikker! For eksempel på "aktivitet"; der kan hun enten få "hysterisk" (eh, score 5), eller hun kan få score 1, alt ettersom dagsformen. :p Men stort sett, når vi er ute i skogen (og det er jo der MH'en foregår), og vi av en eller annen grunn stopper, så blir hun tussete; hun piper og bjeffer, setter seg og legger seg, kaster seg i båndet, ruller i mosen mens hun lager terrier-lyder, osv, fordi "pauser er kjedelig og nå SKAL det skje noe asså"! Men egentlig er hun jo en veldig avbalansert hund, og plutselig kan hun finne på at hun skal legge seg ned i lyngen og slappe av..

Jeg er også temmelig sikker på at hun vil leke med en gang; noe annet ville vært veldig unormalt henne. Der har jeg underdrevet litt fordi jeg er ørlite grann usikker; jeg har gitt henne score 4 på griping av filla, fordi det ikke er alltid hun rykker til når hun leker; det kan komme etterhvert, eller hun kan bare henge der. Men slippe, dèt tviler jeg på hun gjør (selv om man aldri skal si aldri..).

Når det gjelder jakt på den lille filla, så tror jeg hun kan finne på å gjøre andre ting. Joda, det er morsomt å se en fille forsvinne, men hvis den har stoppet før hun kommer fram, tror jeg hun fint kan finne på å løpe andre steder i skogen. Satser på at innkallingen sitter sånn noenlunde da..! :D Det store byttet (avstandslek), kan være litt kinkig. Jeg er slett ikke sikker på at hun vil SE figuranten; for det gjorde nemlig ikke Tulla.. Og Aynï er jo pittelita i forhold, og det er noen tuer akkurat der som kan gjøre sikten vanskelig.

Det jeg er mest usikker på, er om dommeren klarer å lese henne godt nok. Om han tolker terrierlyder som "aggresjon" i stedet for opphisselse (som det egentlig er), og om han skjønner at hun kan bli så kjapt ferdig med ting at hun ikke har behov for å bort å snuse på og undersøke det hun egentlig skal snuse på og undersøke. Ta kjettingskrammelet for eksempel; joda, hun skvetter kanskje litt til, men så tror jeg hun blir fort ferdig og kanskje har hun ikke behov for å finne ut hva det var som lagde lyden. Da får hun en høy score på det momentet, fordi jeg må jo gå frem til skrammelet og lokke på henne.. Kanskje har hun ikke noe behov for å snuse på skrammelet heller, kanskje hun heller vil rulle seg i mosen? Da er det dumt om hun skal få score 5, når hun egentlig har avreagert for lenge siden! Men når momentet er bygd opp sånn at de "skal" bort til skrammelet, så kan man jo i grunnen ikke annet enn å forholde seg til det.

Jeg tror forresten også at hun blir helt tussete når det viser seg at spøkelsene ikke var spøkelser, men folk. Da tror jeg hun blir veldig glad og vil hoppe opp i ansiktet deres. Gjør hun det, tror jeg vi kan få et høyere score på leken etterpå, men hvis hun ikke bryr seg om at det var folk inni spøkelsesdrakten, tror jeg leken kan bli mindre intens.

På skudd har jeg gitt henne score 1. Hun har aldri vist tegn til å være lydberørt, så hvorfor skulle hun være det da? Tvert imot syns jeg hun til tider kunne brydd seg litt mer om lyder, spesielt lyder som kommer fra meg, haha!! ;D Spennende blir det i alle fall, spesielt når jeg nå har "gjettet" på utfallet.. Litt skummelt også; hva om jeg tar helt feil? Hva om hun ikke leker, hva om hun biter i kjeledressen (noe jeg aldri kan forestille meg; det finnes ikke noe vondt i henne), hva om hun løper rett frem til spøkelsene og hopper opp på de, hva om hun flykter under skuddet? Time will show..

Store planer

Jeg har syklet med Tulla to ganger med fartsmåler (++) på sykkelen. Det er i grunnen ganske interessant. For det første er ikke strekningen jeg har trodd har vært i underkant av to mil så lang som det, den er faktisk ikke mer enn halvannen mil. Og siden jeg går et stykke med sykkelen først, og jeg i tillegg holder veldig lav fart den siste biten (så hun ikke peser når vi er fremme med bilen), har vi ikke syklet så langt som jeg har trodd. Kjipern. Vi sykler innover en grusvei, og til enden av denne. For å sykle to mil må jeg altså sykle et stykke to ganger, så da er det bare å pønske ut hvor det skal være.

For det andre er det interessant å se hvilken fart vi holder. Når ting går "riktig" for seg, hun holder trav og det er relativt flatt, pleier hun å trave i ca 10-11 km/t. Første gangen vi syklet var hun oppe i 12km/t og kunne holde det et lite stykke før hun enten mistet farten eller økte farten til 13km/t. Kom hun opp i 13km/t slo hun lett over i galopp. Andre gangen vi syklet, holdt hun 11-12km/t, hun kunne også komme opp i 13 km/t uten å slå over i galopp, og hun var faktisk oppe i både 14 og 15 km/t i trav! Det syns jeg er en fin forbedring, og det er gøy å se at treningen går fremover! Det skal sies at når hun traver 12km/t eller raskere, så langer hun virkelig ut. Forhåpentligvis klarer jeg å tøye den strikken enda litt lenger, så hun klarer å holde en høyere fart lengre. Hun begynner å få god intensitet også, og legger seg mer i selen enn den første gangen etter sommerferien.. ;o)

Dessverre så blir hun sliten, så på slutten passer hun gjerne. Hun ville nok heller holdt galopp, men jeg er streng og ber henne trave. La merke til at hun så så rar ut, det var noe rart med travet syns jeg. Jeg lurte på om hun passet, men det er ikke lett å se når man sykler rett bak og ikke ser frambeina. Man kan nok se det på skuldrene hvis man har et litt trent øye, men mitt øye er tydeligvis ikke så trent enda! :p Hadde Bjarte med oss sist gang, og han kunne bekrefte at hun passet. Det er nå så, vi får bare trene mer. Det merkelige er at hun klarer å passe "kjempefort"; hun klarer å holde 10-12km/t i pass også..

Sånn ellers "i livet" har vi mer eller mindre funnet ut hva vi skal gjøre de neste årene. Bjarte får "sponset" en mastergrad av jobben, og den skal han ta i Bergen. Problemet har vel vært å finne ut hva jeg skal gjøre. Vi har vært inne på tanken før, men nå kan man vel nesten si tanken litt høyt; jeg skal søke på praktikantplass på Fjellanger Hundeskole og søke på Analytiker og Terapiutbildning på HundCampus, så får vi se hva som kommer først, jeg satser på Fjellanger først. Vi hadde også tenkt at jeg skulle ta klikkerinstruktørutdannelsen hos Canis nå til neste vår hvis jeg kom inn, men den planen må vi nok legge fra oss siden økonomien er blitt som den har blitt. Hvis ikke noe forandrer seg drastisk da.. Jeg får heller ta klikkerinstruktørutdannelsen etterpå.

Hvis alt dette går bra, og jeg i tillegg klarer å vri bacheloren min slik jeg vil ha den, vil jeg altså ha en bachelorgrad i psykologi med fokus på hund, ha en analytiker og terapiutdannelse fra HundCampus (inkludert i dette er også instruktør i spesialsøk som aktivisering), instruktørutdannelse og HundeEierSkolen fra Fjellanger og være godkjent klikkerinstruktør fra Canis. Noe erfaring må jeg vel også kunne si å ha etterhvert. Det må vel kunne brukes til noe..?

Det kommer til å bli veldig rart å ikke skulle bo med Bjarte så lenge, men vi har jo gjort det før. Blir nesten som å gå tilbake til "singellivet" som jeg sier, litt humoristisk ment.. Ikke at vi har hatt så mye singelliv akkurat, vi har jo vært sammen siden videregående. Vi har vært gift i sju år til neste sommer, og plutselig skal vi liksom kanskje ikke bo sammen engang?! Mens vi er i Bergen håper vi å finne en leilighet sammen, selv om det nok hadde vært billigere om jeg bodde gratis på Fjellanger og Bjarte bodde gratis hjemme.

Som om ikke dèt var nok, skal jo Bjarte ha seg hund, litt nærmere bestemt springer. Mer om de planene kommer senere, men jeg kan jo si såpass at vi håper og tror valpene blir født på nyåret/våren '10 en gang.. Blir spennende å se hvordan han takler det, hehe! Går nok kjempebra, og jeg gleder meg til vi kan trene sammen, motivere hverandre, pushe hverandre, gi hverandre tips og idèer. :o) Han har i alle fall mange planer allerede, og han har navnet klart! Nå gjenstår det bare å finne ut av hvordan det skal skrives..

Vi kommer til å selge huset neste sommer, og når vi etter to år returnerer til kjære trøndelag, vil vi kjøpe oss tomt og bygge hus. Vi har allerede skisset opp hovedidèer til hvordan det skal være, så her mangler det ikke på planer, kun på penger.. :p