torsdag 22. mai 2008

Jeg får ikke sagt det!!

Aynï har gått opp nøyaktig en kilo på en mnd. Fortsetter det sånn, kommer hun til å veie 22kg som to-åring!! :D Så nå er hun altså rett i underkant av 3 kg, lille kråkebollen min.

Jeg har hatt eksamen i dag igjen, og jeg VET at jeg svarte riktig på flere spørsmål, haha! Håper jeg klarer å ro i land denne..

Tulla har hatt fri i dag, i alle fall frem til nå. Slemme, kostbare Line som ikke passet på mobilen sin og så at jeg hadde sendt melding, hihi.. (familieselskap *pfhøyt*) ;o) Merkelig nok takler Tulla en fridag bra, noe hun ikke har gjort i det siste, men det hadde vel mer å gjøre med opptrappingen til løpetiden enn noe annet tror jeg. Aynways, i går var vi på fellestrening i agility, noe som var så som så. *klippe og lime litt* Jeg er blitt spurt om å være med å vise frem hvordan en "god" ekvipasje er - i motsetning til helt ferske nybegynnere, som også skal være med og vise hvordan man lærer inn agility. I treningsgruppa er det tre stk, deriblant jeg/Tulla, som er "gode" (dvs alle er kl1, haha), og alle vi er blitt spurt om å være med å demonstrere. Jeg/Tulla er en, om ikke den beste av oss.

Det høres jo morsomt ut å være med å vise seg litt frem, og vi kan jo ta det som god konkurransetrening (sånn midt oppi alle andre konkurranser), og det er sikkert generelt gøy å være med og være litt sosial. Problemet er at de skal vise frem ferskingene, og hvordan agility trenes inn, noe a la "sånn gjør vi det i klubben vår". Det er et problem fordi jeg slett ikke har trent på den måten, OVERHODET, og jeg ville ALDRI trent på den måten og ei heller kommet så langt som jeg har om jeg hadde trent sånn. Det er mot hele min overbevisning å trene på den måten de gjør.

Eksempelvis skulle en veik/sart utstillingsgolden lære seg vippa. På med helstrup og føre hunden bort til vippa. Den går ikke opp frivillig, så da er det to stk (eier + hjelper/instruktør) som løfter hunden opp på vippa etter skinnet på baken/lårene, og etter halsbåndet og nakkeskinnet. Hunden nekter selvsagt å gå, så de "humper" hunden bortover vippa på denne måten; hunden har halen så langt under seg som overhodet mulig, bakkroppen prøver å krølle seg innunder og hunden er livredd. Vippa vipper, og hunden får gå av; veldig lettet, logrer og er glad for å være ferdig. Men så skal dette gjøres en gang til, samme skjer denne gangen. Også en tredje gang skal hunden "lære seg" vippa, og nå skjønner den hva som skal skje, så den prøver å flykte, noe som resulterer i at den snurrer seg rundt og rundt i helstrupen sin, som nå er helt strupet. Men eier+hjelper drar/løfter hunden opp på vippa igjen, hunden holder på å falle av fordi den kaver sånn fordi den er redd, og når den endelig har blitt heiset bortover vippa og er ferdig for denne gangen, er ikke hunden så tydelig "lettet" mer; nå er den livredd for at dette skal skje igjen. (Etterpå diskuteres det mellom de to som "trente" hunden; var den redd? nei, det virket da ikke helt sånn.. den var nok bare litt usikker, den visste ikke hvem som var sjefen.. eller noe i den dur.) Ja, så står jeg der og holder på å bite av meg tåen for ikke å si noe.. som den "klikkertreneren" jeg er..

Så; hva vil folk tenke når de ser hvordan de trener nybegynnere, og så kommer jeg og viser frem et flott resultat med Tulla? Jo, at det blir resultatet av slik trening. Og det stemmer jo overhodet ikke! Et utrent øye vil ikke se hvordan Tulla er trent, og dette er et arrangement for "folk flest", ikke spesielt interesserte. (Jeg tviler til og med på at de andre jeg trener med skjønner at det er en vesensforskjell mellom hvordan de trener og hvordan jeg trener..)

Jeg har veldig lyst å bidra med noe i klubben, men føler at dette ikke blir helt "moralsk" rett, eller noe i den dur. Det blir også feil om jeg skulle proklamere hvordan JEG trener på denne oppvisningen, selv om jeg alltids kan håpe på at noen kommer og spør i etterkant.. Så hva bør jeg gjøre? Ta sjansen og få konkurransetrening, være litt sosial og "hjelpsom" i klubben? Eller er det mer riktig å ikke "støtte" denne formen for trening som de driver med, ved å vise frem en flink hund som IKKE er trent på den måten, med den illusjon at hun er det? Svar ønskes! ;o)

Men tilbake til Tullas tid på banen i går; vi var kjempeheldige som startet en diskusjon om løpetid på trening og på konkurranser, men det endte med at jeg fikk lov å være med å trene likevel! Snakk om flaks, ble også kjempet for at jeg skulle få lov av omtrent den eneste hannhundeieren der.. (NOEN er jo fornuftige NOEN ganger..) ;o)

Æsj, jeg får jo aldri fortalt det jeg skal. Poenget er at det var satt opp bane, og Tulla gikk feilfritt første forsøk. Så tok vi den en gang til. Feilfritt da også. Jaja, liksom, utlært? Så nå har jeg lyst på kurs, hos noen som kan lære meg mer, mer, MER!! Føring og sånt, og litt avstandskommandering eller noe sånt. Ja, det var i grunnen det jeg skulle fortelle; vi er flinke! Tulla er flink, og alt gikk strålende bra, selv om hun har løpetid (men bare vent til hun blir innbilt..)!

Nei, nuh fikk jeg melding av Line, hun var visst ikke så kostbar, skylte på noe familiegreier (er det slekt eller noe sånt??), men nå skal vi trene, joho! (Og prate mannsskit, som en gammel kollega, nordlænning selvsagt, ville sagt..)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar