Rygge baklengs ut av fuglekassa

...eller opp en trapp. For det er nemlig det jeg og Tulla har trent på i dag: bakpartskontroll av den litt avanserte sorten. Hun skulle altså holde posisjonen "fot" mens vi rygget, tilfeldigvis opp trappen. Vel, hele trappen ble det ikke, men vi kom fire trinn opp i alle fall! Masse pusting og pesing, for dette tok på mente hun! Hun måtte nok bruke hodet endel for å skjønne at det var lurt å ta bakbeina opp før hun tok frambeina opp, haha!! :D

Aynï har trent på "terrier-apport", dvs at hun sitter mer eller mindre i utgangsstilling (eh, hun lå), før hun fikk lov å hente tauknuten. Den skulle hun ta og komme mot meg med. Og det gjorde hun når hun ikke hadde noe bedre å ta seg til akkurat da, haha! Det var egentlig ikke meningen at det skulle bli så "avansert", men det ble enklest sånn. Og siden små terriere liker å lykkes, er det lurt at man gjør det passe enkelt. Og om man får litt hjelp på veien videre med å legge opp treningen sånn at hun gjør ting hun helst skal gjøre senere, ser jeg ikke på som negativt. Det var dog ikke et kriterie, det "bare ble sånn". ;o)

I går kveld hadde vi en fin tur i Espa, skogen "vår". Kjørte opp til den såkalte snuplassen og parkerte der. Hadde trekksele på Tulla, selv om jeg er litt skeptisk til det nå som hun har løpetid - da er det nemlig ikke alltid hun gidder å jobbe så mye med å trekke, hun har nemlig bedre ting å ta seg til, som for eksempel å markere for hver fjortende meter. :p Men flaksen var på vår side! Ikke bare var det så å si opphold hele tiden (det hadde regnet mye bygevis i hele går), men bare noen hundre meter fra der vi startet, satt det en hare! Stor var den også, større enn Aynï. Den satt der så fint i veikanten, og hoppet litt bortover på veien da den så oss. Så stoppet den og kikket igjen, før den hoppet litt videre. Og da fikk Tulla øye på den morsomme tingen foran oss. Og du og du for et leven det ble!! Tulla ble forvandlet til en losende harehund, haren løp inn i skogen (den satt faktisk helt til vi var knappe femten meter unna!), mens Aynï, "rottehunden" du liksom, brydde seg fint lite (lurer på om hun så den i det hele tatt??). Dumme Tulla har fint lite erfaring i å være harehund, så hun skjønte ikke helt hvordan hun skulle gjøre det. Summa summarium: hun endte opp med å finne ut at å trekke rett fremover (og heldigvis ikke inn i skogen) mens hun halset seg fremover i kaotisk galopp var det lureste å gjøre akkurat da. Og fint var det, for da fikk jeg god hjelp opp den lange oppoverbakken - den er faktisk flere kilometer lang.

Hun trodde nok hun rett som det var så haren, eller var like før hun tok den igjen i alle fall, for hun holdt godt driv hele turen. Da vi skulle gå ned de siste bratte bakkene måtte jeg derimot lokke med litt frysetørket vom for å få henne til å gå pent og ikke dra. Og det sier litt om motivasjonen for å trekke når hun ikke syns vom er så stas at hun gidder å gå pent så lenge om gangen før hun må ha påfyll! Samma det egentlig, syns det er fint at hun trekker og at hun liker det, og når det trengs og hun ikke har trekkselen på, er hun jo lett å trene med alaskens godis.

Med meg går det litt opp og ned. Jeg har hatt to massasjetimer, skal på nok en time i dag. Jeg har også fått akupunktur og laserbehandling. De to sistnevnte hjalp på smertene og trommingen i ørene, men nå merker jeg det er på tide med en ny dose. Første massasjetimen løste godt opp i noe, mens siste egentlig bare gjorde at jeg fikk vondt igjen. Sikkert bra det også, ikke vet jeg. :p Men jeg fikk tips av hun jeg har gått til om å bytte (!! snakk om service!!) så det er altså til ny, litt mer spesialisert massør jeg skal til i dag.

Ellers føler jeg at jeg har vært sånn passe effektiv i dag; jeg har vasket gulv (løpetid, sier det deg noe?), jeg har endelig hengt opp klokken vi kjøpte i Riga, og jeg har begynt å henge opp rosettene til hundene. Men det tok så brått slutt med passende spiker at jeg måtte gi meg. Har ni rosetter igjen som tilhører Tulla, pluss alle Aynïs rosetter. Vi har nemlig funnet ny plass, siden veggen der de hang med ett ble for liten, så nå henger de fint over sofaen på loftstuen, til skue for alle som går forbi! :p Bjarte syns det er litt corny, jeg føler meg egentlig bare stolt. :D En bilderamme med fire bilder i til hver av hundene skal det også bli. Aynï må fremkalles, og Tullas må byttes ut.

Sånn, nå må jeg gi meg med bloggingen før trommingen i ørene blir alt for ille. Kan ikke sitte så lenge av gangen enda, men det går heldigvis fremover der også - i den grad man liker at man kan sitte stille da! ;o)