tirsdag 25. september 2007

Tuppeline

Da jeg gikk på ungdomsskolen, var jeg på besøk til en gammelonkel som bor på Sandnes utenfor Stavanger. De hadde en gård og jeg syns det var morsomt å få være med inn i fjøset og melke kyr og drikke "skikkelig" melk. En dag jeg var der, skulle vi på auksjon. Der auksjonerte de bort mye rart; blant annet høner. Jeg bydde, og plutselig hadde jeg kjøpt en høne for 20 kr!

Tuppeline, som hun ble hetende, fikk bo på rommet jeg sov på mens jeg var på besøk. Hun skulle vel kanskje strengt tatt ha sovet i kassen sin, men jeg syns så synd på henne, så hun endte opp med å sove på puten min..!! Tuppeline var ikke gamle saken; hun hadde ikke fått fjær enda, og var vel egentlig en kylling. Hun var helt gul og dunete og kjempesøt, syntes selvsagt jeg.

Jeg hadde aldri eid noen høne før, så jeg ville prøve å lære den å fly. Jeg tenkte at det ikke kunne stemme at et dyr med så store vinger ikke kunne lære det; bare hun fikk nok trening ville hun nok klare å fly! Men nei, det går faktisk ikke! Jeg prøvde ganske lenge før jeg ga opp..

Ferien skulle snart ta slutt, og jeg var ganske bekymret for hva som skulle skje med Tuppeline. Vi bodde jo i trøndelag, og det er et ganske langt stykke fra Sandnes, det (70-80 mil)! Foreldrene mine og søsknene mine kom nedover etterhvert, og da vi skulle kjøre hjem klarte jeg å mase meg til at Tuppeline skulle være med. Det er ikke alltid jeg forstår hva foreldrene mine tenker med, men det fikk jeg altså lov til. Det er jo galskap å ta med seg en høne-kylling i bil i nesten 80 mil! Men Tuppeline satt i en pappeske ved siden av meg hele turen. Og det gikk kjempefint, det! Hun kastet ikke opp, men ble litt dårlig. Noe vi dessverre merket da vi stoppet for å få oss noe mat og vi kom tilbake til bilen. Da hadde hun nemlig klart å åpne kassen sin, og satt seg på hodestøtten og bæsjet nedover hele setet! Stanken av hønsebæsj er ikke akkurat behagelig, for å si det sånn.. :p

Det var klart at på reisen oppover måtte Tuppeline få ut og lufte seg. Og det er ikke sånn at det fins halsbånd til høner, så vi hadde ikke så mye annet valg enn å bare slippe henne ut. Hun tuslet ved siden av oss og satte seg under eller oppå bordet når vi spiste. Men aller best likte hun seg på hodet til faren min! Der hadde hun funnet seg et fin-fint reir! Jeg kan lett forestille meg at folk trodde vi var gale gale folk; foreldrene mine hvorav den ene har en høne på hodet og fem unger etter seg. Det må ha vært litt av et syn. Faktisk stoppet det folk og tok bilder, der faren min spankulerte bortover gaten i en liten fjellbygd med en høne på hodet..

Tuppeline kom vel frem (og det gjorde vi andre også). Hun likte å være ute i hagen og gikk fritt på hele tomten. Det rare er at vi ikke hadde gjerde rundt hele tomten, men hun holdt seg likevel innenfor grensene. Hun likte spesielt godt is, og broren min lå ofte på gresset og delte en is med henne. Hun sov ikke lenger på rommet mitt (moren min ville selvsagt ikke det), men fikk bo sammen med kaninene i uthuset.

Etterhvert skaffet vi oss to høner til, som selskap for Tuppeline. De var voksne, og oppvokst i hønsehus. Men også de holdt seg innenfor tomegrensen, kun en gang prøvde den ene av de å gå litt nedover veien. De het Sika og Happy Hen (ikke mine valg!). Det merkelige var, at Tuppeline frem til da bare hadde pepet som en kylling. Selv om hun nå var blitt voksen og hadde fått fjær, peip hun. På dagen da vi fikk Sika og Happy Hen, lærte hun seg å klukke! Jeg er overbevist om at de hadde en innvirkning på henne, og at klukking er noe høner må høre av andre høner for å lære, kanskje som språk hos oss, bare at det ligger tettere oppunder overflaten på en høne, enn på oss mennesker.. Etter en liten uke med Sika og Happy Hen, begynte også Tuppeline å legge egg. Hun hadde lært å bli voksen.

Etter seminaret med Bob Bailey og anbefalingene fra Lennart Wetterholm om å prøve Chicken Camp, har jeg funnet ut at jeg tror det er på tide med en ny høne igjen. Jeg har rett og slett lyst på en høne!! Faktisk har jeg lyst på to, sånn at jeg får prøve flere, og de har selskap i hverandre. Må høre med foreldrene mine om jeg får låne "hønerommet" i uthuset deres. Om ikke annet, så i alle fall for en stund. Aner ikke om det går an å låne et par høner i noen måneder, jeg..? Jeg håper med det å kunne bli en bedre trener, og forbedre timingen på klikket mitt, samt å se ørsmå bevegelser som kan klikkes. Dessuten er det litt morsomt å ha prøvd det!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar