Agilitystevne i Ørsta

Så var dagen unnagjort, for Tullas del i alle fall. Jeg våknet så alt for tidlig av at hun stod og gulpet opp noe ekkelt på gulvet i natt. Det begynte i bilen i går, og jeg tenkte at hun var blitt bilsyk, for første gang på snart to år (det vil si andre gang i sitt liv). Ikke vet jeg hvor lenge sånt kan holde seg gående, men hun var jo med på ferje i går, og var med opp på dekk (og spydde der også). Til og med jeg og Bjarte var litt kvalme, så jeg krysset fingrene for at hun var frisk, men bare litt medtatt etter en lang biltur. Bajsen var bra merket jeg i morges, så jeg tok sjansen på å stille til start.

Det var mye rot, spesielt for en nybegynner i gamet. For det første skulle jeg visst ha skjønt at jeg måtte ha med kvittering på betalt avgift, selv om jeg betalte før fristen. For det andre burde jeg ha skjønt hvor jeg skulle finne informasjon om hvor konkurransen skulle være. Jeg fant stevnet på NKKs terminlister, og det var manuell påmelding. Kun kontonummer og postadresse til klubben var oppgitt. Ikke et telefonnummer engang! Som oftest (?) får man jo tilsendt startnummer, eller i det minste info, i posten en liten uke før start. Det skjedde jo ikke. Noe mail skulle jeg visst heller ikke få. Så strengt tatt hadde jeg ingen opplysninger om konkurransen, jeg visste vel knapt om påmeldingen hadde kommet med..!! Skal klubber spare porto, så får de sende fellesmail med opplysninger om hvor konkurransen skal være, og ikke bare satse på at folk klarer å surfe seg frem til stedet på internett. Det stod nemlig opplysninger på klubbens hjemmesider fikk jeg beskjed om. Vel, jeg hadde sjekket der, og det eneste som stod, var at det skulle bli skiltet fra hovedveien. Jeg syns det er skikkelig råtten planlegging, og ikke spesielt nybegynner-vennlig! Uansett, en utrolig dårlig start på stevnedagen, grunnet min stilling som nybegynner, og mulig svaksynt. Det var rett før jeg ikke fikk starte, men så viste det seg at de hadde klart å printe ut oversikt over de som hadde betalt (!!!! - visste de ikke det da jeg sa jeg manglet kvittering??) og der stod selvsagt jeg. Jeg hadde til og med betalt 10 kr for mye, gitt.

Jaja, lettere sur gikk jeg fra sekretariatet med primitive startnummer. Tulla ble kjapt luftet, og plutselig var banen oppe. Under briefingen ble det bestemt at de at de skulle starte med kl 1 stor, i stedet for liten. Og jeg var først. Tulla fikk derfor minimalt med oppvarming, ikke fysisk, og ikke ble hun klikket opp kontakt på heller. Men men.. nervene dirret da jeg satte henne ved start, og plutselig hadde jeg glemt alt jeg kunne om agility. Det var min dårligste start (ikke Tullas, den var fantastisk), men vi kom oss gjennom banen på et vis. Vårt største hinder er fremdeles den lukka tunnellen, for Tulla har trent på den tre ganger ca, og ellers bare møtt den på konkurranse, og vegret før hun etterhvert har gått gjennom. Det skjedde i dag også; en vegring, og så gjennom. Ellers fikk vi også en feltfeil jeg ikke fikk med meg at vi fikk, så det ble 10 poeng, 2 premie og 3. plass i AG.

Mye surr og venting, og dårlig planlegging av dagen, gjorde at vi ble forsinket med halvannen time. Baner ble satt opp og tatt ned flere ganger uten at noen gikk. Jeg vet ikke om det var så mange som skjønte noe som helst egentlig. Men plutselig var det briefing for klasse 1 hopp, og jeg fikk ikke med meg tiden engang. Banen var hele 9 (!) hindre lang (trodde det var et minimumskrav for antall hinder, og at det var høyere enn 9?) ; høyde/lengde-hopphindre, pølse og tunnel.

De aller aller fleste gjorde denne banen feilfritt, den var sinnsykt enkel, og det var kun tid som ville avgjøre, det var lett å se før man begynte. Jeg tenkte at dette ville gå dårlig; den lukka tunnellen var med, og Tulla er jo tross alt ikke av de kjappeste. Men tror du ikke hun slo til??! Hun braste gjennom tunnellen som om hun ikke skulle gjort annet, fikk ingen hinder eller vegringsfeil og jeg var overlykkelig! Da status ble gjort opp, viste det seg at hun faktisk hadde vært den raskeste (!!) og utrolig nok vunnet sin klasse! Det ble altså 1. premie og 1. plass i hopp, ingen feil, og selvsagt også napp.

Spyingen ga seg etter hoppkonkurransen, og alt rotet arrangøren hadde klart å stelle i stand, ble fortrengt litt lengre bak i hodet når to flotte rosetter ble overlevert oss. :o)

Vi er på besøk hos et vennepar her i Ålesund, og mannen i huset er veldig jaktinteressert. Han ville ta oss med ut og skyte leirduer. Som sagt, så gjort. Bortsett fra leirduene, da.. De glemte han selvsagt hjemme, hehe. Men det tar vi i morgen. Vi fikk prøve å skyte med hagle, noe som er første gang for min del. To skudd tok jeg, før jeg ga den fra meg igjen. Veldig spesielt, men en opplevelse rikere. Hadde Tulla ute mens Bjarte og Carl skøyt. Vi holdt god avstand selvsagt (minimum 20 m bak og opp, med haglen vendt fra oss), og hensikten var å teste henne litt på skudd. Jeg visste hun ikke var skuddredd, men hun orienterte seg veldig mot stedet lyden kom fra, og ville dra dit. Så redd vil jeg ikke akkurat kalle henne, men spørsmålet er vel hvordan dette vil tolkes på en MH..? Prøvde noen skudd i passivitet; hun orienterte mot skuddet, gikk evt noen skritt mot skuddstedet før hun fortsatte med sitt. Jeg prøvde også å leke med henne før det kom skudd, hadde med en fille og lekte. Hun var ikke spesielt tent på den, forståelig nok; hun var selvsagt sliten nok fra før av og har ikke verdens høyeste kamp/bytteinteresse fra før av. Men hun lekte med fillen, skuddet kom, hun stoppet leken og jeg klarte ikke å gjenoppta den. Hun skulle nemlig bort til skuddet, hun..! Merkelige hund. Men skuddredd? Jeg vil ikke akkurat si det sånn.. ;o) (Og nei, det er aldri blitt skutt noe for henne..)

Nå er vi inne i regnværet, Tulla ligger og sløver under bordet. Snart skal vi lage kakao med marshmellows i.. mmm..