Spesialsøkskurs i siste liten

Vanligvis ville jeg ikke vært våken, men siden jeg var på skolen kl ti fredag, merket jeg faktisk at det var mobilen som ringte, og ikke alarmen. Stig Berg var i andre enden, og lurte på om jeg ville bli med på spesialsøkskurs. I helgen. Eller, egentlig fra fredag av, det vil si samme dag. Strengt tatt skulle vi jobbet i hagen i helgen, men Stig mente det var meldt inne-vær (spesialsøksvær), så da trengte ikke jeg flere unnskyldninger til å dra. At jeg fikk det til halv pris og at jeg i tillegg hadde håpet å få tid til å dra til Selbu snart, var bare ekstra flott! Her tar man seg tid og råd! :o)

Teorien på fredag var ikke så veldig ny for min del, men det var egentlig et nybegynnerkurs, mens de praktiske treningene ble lagt opp etter hunden. Uansett er det alltid morsomt å høre ting en gang til, og nye utrolige historier fra HundCampus. Og historien om blodhunden Helge som går 192 t gamle spor (jepp, det er 8 døgn) i et forrykende tempo (førerer henger knapt med) er jo alltid facsinerende å høre.

For å være helt ærlig, så har vi ikke trent siden Hoinndagan med Lennart Wetterholm i april. Det er faktisk snart et halvt år siden! Tiden går så alt for fort, og jeg har hatt så alt for mye å gjøre, dessuten har jo agilityen blitt prioritert nå som det er sesong for det. Trening var derfor sårt etterlengtet.

Plattformarbeidet trodde jeg ikke skulle by på de største nyhetene eller utfordringene; erfaring tilsier at Tulla husker godt, og at hun gjerne har utviklet seg litt i mellomtiden; ting har modnes. Men der fikk jeg meg en real oppvekker! Joda, Tulla husket godt hun; meg var det litt verre med, men etter første søk på plattformen (som var nokså ny for min del), kom jeg også raskt inn i det. Men Tulla husket kunsten best! (Hunder er ikke så dumme som noen skal ha det til!)

Det som derimot var nytt siden sist, var at i stedet for å ha en boks med preparat i, og resten tomme, lå det nå bommullspads (eller hva det nå var preparatet var kontaminert (lukt smittet over) på), i de andre boksene. Og da Tulla markerte en "tom" boks, ble jeg litt i stuss. Jeg lurte på om boksen med preparat i hadde blitt plassert feil (sånt kan skje, vi er jo bare mennesker..), og det ble sjekket og viste seg at den stod der den skulle. Gradvis gikk det opp for meg at jeg hadde en bomullspadshund! Og jeg som trodde jeg hadde hatt en heroin/peroxid/Yellow Label (te) hund! Skuffelsen var enorm! Og jeg følte jeg hadde mislyktes som trener totalt.

Men det var jo ikke min feil. For oss mennesker (dumme som vi er), så er det åpenbart at det er heroinet (eller hva de nå skal søke etter) som de lukter. Men så åpenbart er det ikke for hunder. Det lukter jo også bomull! Det var ikke min eller Tullas feil at Tulla markerte på bokser med bomull i, det var rett og slett en menneskelig glipp. Sånn går det når spesialsøk er så nytt som det er, og vår hjerne ikke henger med like raskt i svingene, som hundens nese gjør..

Men det var jo litt morsomt med en utfordring. Til nå har jo treningen gått rett opp (og strengt tatt gikk den jo ikke ned nå heller, siden vi nå innførte "forstyrrelse" i de andre boksene, en forstyrrelse vi ikke hadde tenkt på at skulle bli nettopp det), men uventet var det uansett. Jeg måtte "viske ut" bommulspads fra Tullas finstilte nese, og få henne til å skjønne at det var selve preparatet hun skulle markere. Det gjorde jeg ved å overse alt hun gjorde på de "tomme" boksene, og belønne ofte på den rette. Etterhvert kunne jeg forlange markeringer på rett boks, og etter fire søk på plattformen, markerte hun ikke bomullspads mer, selv om hun brukte endel tid på å snuse på de. Det siste søket var dårligere enn det nest siste, så mulig vi burde avsluttet dagen da, men sånt ser man jo i ettertid, og jeg er slett ikke alltid like flink til å vite når jeg burde avsluttet, dessverre.

I dag skulle vi legge i flere forstyrrelser i boksene. Alle søk innebærer 7 bokser, hvorav 4 alltid er tilgjengelig for hunden å snuse på under søket. I en av boksene lå preparatet, i fire bokser lå bomullspads (av samme type og parti som den som preparatet var kontaminert på), og to bokser var tomme. Tulla markerte rett boks. Hun brydde seg ikke om verken de tomme boksene eller bomullspadsen. Hun hadde modnes over natten! Søk to og tre hadde like bokser, bortsett fra at i en av de tomme, var det nå lagt i kontaminert kaffe. Jeg visste ikke i hvilken boks det var (og den ble flyttet mellom søk to og tre), så da Stig spurte hvor kaffen var, kunne jeg (heldigvis) ikke fortelle han det.

Søk fire skulle inneholde enda en forstyrrelse. Jeg visste ikke hvilken lukt det ville være, eller hvor den skulle bli plassert, men jeg visste at den ville interessere Tulla. Vi kom inn, Tulla gikk rolig opp på plattformen, og jeg stilte meg i rett posisjon bak og plasserte preparatboksen i hull fire. Søk! Tulla stupte ned i boks to (som alltid), men i stedet for å gå videre som hun hadde gjort før, snuste hun lenge og vel på boks to. Jeg kikket på Stig for å signalisere at jeg nok trodde vi hadde funnet boksen med forstyrrelsen i.. ;o) Lukten var veldig interessant syntes hunden min, men gikk videre for å finne heroinen. Jeg ventet ikke på noen markering, men belønnet med en gang (siden forstyrrelsen tross alt var så interessant). Tulla fikk nå opp sniffe-frekvensen og snuste noe innmari på alle boksene (bra!), men aller mest på forstyrrelsen. Etter den andre gangen hun hadde luktet på den (ikke markert!), begynte hun å vise mindre interesse for den. I løpet av ett søk fikk jeg visket bort interessen for boksen (hun snuste like mye på den som på de andre som ikke inneholdt heroin), og jeg fikk også noen bra markeringer på heroinet! Kjempestolt av Tulla som syntes blodpølse var bedre enn forstyrrelsen sin! Og forstyrrelsen fikk vi vite at var kanin, noe som selvsagt var verdt å lukte litt ekstra på.

Det jeg synes var positivt, var at forstyrrelsen fikk opp sniffe-frekvensen generelt, ikke bare på kanin-boksen. I dag hadde jeg nemlig jobbet mye med å få en markering som inneholdt mye sniffing, men hva Tulla gjør på de andre boksene, kan jeg ikke kontrollere så mye. Egentlig fryktelig lite, for det blir jo bare oversett. Nå kom det endelig en lukt i disse boksene som var interessant for henne, noe de aldri har vært før. Heroin, te, kaffe og peroxid er jo tross alt ikke noe hunder flest finner gøy å snuse på, men kanin, kjøttboller og løpetisper er derimot noe de aller fleste vil vie litt mer tid. Ved å legge inn en "skikkelig" forstyrrelse, gikk altså sniffe-frekvensen opp, som en ren bivirkning, noe som er veldig positivt! I tillegg, får jeg ved å belønne henne på heroin, og ignorere kaninlukt, visket ut litt interesse for kanin.

Akkurat det med å viske ut interesse for visse lukter, er faktisk et lite prøveprosjekt noen andre i treningsgruppen driver med. De skal gå blodspor, og belønner på blod (10% tørket blod), og har forstyrrelser i de andre boksene som kan være relevant for sporgåing; hare, elg, fugl, løpetispelukt osv. Håpet er at hunden skal være mer opptatt av å følge sporet, enn å gå ut av det og belønne seg selv ved å sjekke ut hvor elgen hadde gått.

Noen som imponerte ekstremt i helgen, var Hayley, en cockervalp på 7 måneder. (De samme eierne som trener blodsporhunden Mia.) Første gang Hayley var oppe på plattformen, skulle man ikke tro hun hadde gjort annet i hele sitt korte liv! Det var helt utrolig å se henne, sammenlignet med noen av de andre ferske nybegynnerhundene (voksne), som kunne være skeptisk til både å gå på bordet, og heller ikke skjønne at de skulle snuse, og ikke snuse i alle hullene. Hayley gikk direkte opp på bordet, og snuste i alle hullene! I løpet av helgen så vi også tendenser til markering av innlært preparat! Så jeg og Tulla må legge oss i hardtrening skal vi forsøke å ikke bli forbigått av lille Hayley..

Vi bodde forresten sammen med Hayley og Mia, og det var morsomt å se Tulla ta på seg oppdrager-rollen for den ustyrlige valpen. Hayley fant en ullsokk hun sikkert skulle drive noe farsk med, men Tulle-mor fulgte med, og tok sokken fra henne pent og rolig og kom til meg med den. To ganger skjedde det faktisk, siden sokker ofte kommer i par.. ;o) Men Tulla var også en kul tante, og hoppet opp i sofaen og stupte kråke med Hayley, og ertet henne til å hoppe på hodet hennes og bite i ørene hennes, mens Mia satt i fanget til Tone og var sjeleglad for endelig å slippe pelsen som ellers plaget henne.

Sånn alt i alt, så begynte helgen med skuffelse over å ha en bomulls-hund (i alle fall på plattformen), men endte med fortsatt beundring for Tullas velutviklete nese. Nå ligger hun og sover søtt ved siden av meg, trøtt etter en lang dag i lab'en. Video ble tatt under søkene våre, som jeg etterhvert kommer til å få. Håper å få lov til å legge ut en video av Tulla som søker (patent på plattformen er under behandling, men det kommer også an på hvor mye som vises av den på filmen).