Jeg har klart det umulige igjen..

Nå har jeg ikke skrevet på lenge, føler jeg. Har hatt mye å gjøre på skolen, siden vi har et gruppearbeid som krever sitt. Så når jeg har hatt fri, har jeg heller brukt tiden på Tulla, enn på blogging.. ;o)

Sist uke (eller helgen før?), var vi og gikk tur på Støren med en gjeng springere. Fem hunder, hvorav tre av de jaktet på storfugl på turen. De to andre, deriblant Tulla, lekte og løp tulling over myrene og i skogholtet. De har ikke hatt noen erfaring med fugl, så det er kanskje ikke så rart at de ikke skjønte bæret av noe da de tre andre forfulgte en fugl som lettet. De bare løp og lekte videre. Tulla har ikke skjønt hva som er så morsomt med fugl enda (kanskje like greit foreløpig?), men elg (og kanskje annet klovvilt?) er kjempegøy! Tulla går, dvs løper sporene, så her gjelder det for meg å følge med og kalle henne inn og få henne i bånd. Gikk fint på turen, selv om jeg syns Tulla var en dritthund da vi begynte å gå. Nok om det.

Ellers har vi vært i Selbu igjen, vårt andre hjem i følge min mor. ;p Det var 25-års jubileumsfest for STBK (Selbu Trekk- og Brukshund Klubb), og siden vi kom litt tidlig på lørdagen fikk vi trent litt spesialsøk. Prøvde oss på bane igjen, men det gikk ikke så bra som jeg hadde håpet. Etter en liten smeller på plattformen gikk det mye bedre! Trengte nok bare litt repetering fra sist gang. Søndag kl ti begynte vi på igjen, klok av skade tok vi noen søk på plattformen før vi gikk direkte over til bane. Det gikk mye bedre, ja! Jeg ble litt streng med henne, så hvis hun raste over en boks uten å sjekke den, fikk hun ikke gå videre og vi begynte på start igjen. Det er jo litt annerledes med plattform, for da velger hun selv hvilken boks hun vil lukte på når, og det er ikke noe krav om at hun må sjekke alle boksene. Hun skal bare kjappest mulig finne den rette, og markere på den. På bane må hun følge et mønster; fra boks 1 til boks 6, i den rekkefølgen. Hun kan ikke gå over noen, eller gå tilbake, hun skal sjekke alle like nøye, og etterhvert skal hun også markere på den rette boksen.

Siden banesøk er så nytt, krevde jeg ikke markering av henne; nå gjelder det å lære inn et bra søksmønster. Da jeg klikket for rett boks, ble vi derimot stående lenge på den og belønne, og jeg har fått frem "dytte snuten nedi"-markering, "krafse på boksen"-markering, og "gå ned i lekestilling"-markering i tillegg til dekk-markering. Nå må jeg vel bare finne ut hvilken jeg vil ha.. Dekk-markering er jo veldig greit, men krafse-markeringen kommer spontant.

På søndagen begynte hun faktisk å stanse på rett boks av seg selv, nølte liksom litt, så etterhvert drøyde jeg det et lite sekund før jeg belønnet. På god vei mot selvstendig markering på bane, med andre ord! Jeg kunne også fortsette å gå, og hun ble stående på boksen. Jeg går selvsagt ikke langt, men jeg vil ikke at hun skal få den fikse idèen om at føttene mine forteller henne hvor hun skal stoppe. Etterhvert skal jo jeg også bli stående igjen mens hun søker alene, men enn så lenge er det greit å luke bort alle slike småting som kan gjøre utslag. Jeg har til nå hatt henne i bånd mens hun har gått banen, en grunn var for å få henne til å senke farten litt, og at jeg hadde en mulighet til å styre henne litt så hun ikke gikk over en boks. På det siste søket klipset jeg av båndet, og hun gikk rolig og fint over alle boksene og snuste på alle, "nølte" litt på rett boks mens jeg tok et par skritt videre før jeg belønnet. Topp avslutning!

Lørdagskvelden var det som sagt fest. Hundefolk er jo ikke helt kloke mennesker, og trening tidlig dagen derpå er det ingen som tar hensyn til..! Jeg var en av de mest fornuftige som faktisk la meg tidlig, det vil si tre. Bjarte var i seng fem, mens de verste var vel ikke i seng før nærmere halv sju.. Morsomt var det i alle fall, og farlig god mat!

I helgen som kommer nå er det mer hund og festligheter. Lørdag skal jeg stille Tulla i Orklahallen, på kvelden er det julebord for nabolaget vårt her hos oss, og på søndag skal jeg tidlig opp på utstilling og få med meg resten av showet der. Så nå har jeg prøvd å klippe potene til Tulla. Sånn skikkelig, ikke bare på tulle-måten som jeg har gjort før. Var såå fornøyd såå lenge, og trodde at denne gangen hadde jeg faktisk klart det umulige..! Men den gang ei! Jeg finstusset de siste stråene på spisebordet (ikke si noe til julebordsgjestene våre!), for da fikk jeg jo klippet henne mens hun står, noe som er en fordel. Ser meg sånn ca fornøyd ut, og løfter henne ned på gulvet. Og vips har jeg jammen steike meg klart å få til sånne dumme sprikete fingre igjen!!!! Jeg fatter ikke hvorfor det skal bli sånn? Jeg skjønner at det lett blir feil hvis jeg klipper henne mens hun ligger, men når jeg klipper henne stående, og så bare setter henne på et annet underlag, så blir alt bare teit..?! Det skal ikke være mulig, men jeg har tydeligvis klart det umulige igjen. Jaja, håper på snill dommer (som vanlig med mine tulle-klipper), som ikke bryr seg så mye om klippen, men heller om bikkja. Evt kan jeg satse på flott utringing, haha!!

Tar litt klipping hver dag, i dag orker jeg ikke mer fiasko, og jeg har aaaalt for mye å gjøre frem til helgen. På torsdag har jeg bursdag (hipp hurra), og skal først på skolen og så gå tur med Line og hundene. Så må jeg vel vaske hele huset til julebordet, Tulla må klargjøres helt til utstillingen og "kanskje" få litt mosjon og trening innimellom, og jeg skal generelt leve og ha energi til alt. Så kommer Bjarte på toppen, snakk om flott prioritering! :p Jeg har faktisk ikke hatt tid til å tenke mer på raser og ny hund og sånt, og det sier kanskje litt? :o