Dyrene i skogen

Turen i går var litt skummel. Vi kom oss jo ikke ut før halv fem ca, og da begynte det å bli mørkt. Hadde med lykt, så vi kunne lyse litt, og Tulla hadde blinkende halsbånd som fungerte så som så. Vi tok de etterhvert i bånd, siden de var litt på hugget etter å løpe langt frem, noe som tyder på vilt i området. Blir fremdeles overrasket over at Tulla drar såpass bra gjennom hele turen. Det er jevnt og trutt, men ikke sånn kaotisk draing. Hun holder ut helt til slutten også, noe som er temmelig bra siden vi de siste turene har gått ca halvannen mil i snø! Syns nesten det er sånn at jeg ser musklene vokse på henne! Har henne i magebelte, men hadde jeg holdt henne i hendene hadde jeg blitt temmelig irritert i løpet av turen, for det er ikke behagelig å få lange armer når hun drar. I magebelte er det bare fint, men jeg mistet jo helt balansen når hun plutselig skulle snuse litt i kanten, haha! Helt mørkt i skogen, bare snø over alt, så jeg visste jo ikke hvor jeg var, og så ikke sporet vi gikk i en gang. Da er det fint å ha en hund som går rett frem og bare drar meg oppover bakkene, lene meg litt tilbake og bare løfte føttene. Deilig avhengighetsskapende!

Skummel tur, ja.. Vi gikk oppover skogsveien hos Line, og da vi kom et godt stykke opp, ble hundene bare mer og mer giret. Hvis jeg økte tempoet, la Tulla hele vekten i selen og ville løpe. Fenris og Spot ble også litt rare, så jeg tok frem lommelykten for å se hva det var. Ikke rart hundene dro! På veien vi gikk på hadde det gått rådyr eller hjort, og sporene var rimelig ferske! Plutselig skrådde sporene opp mot skogen, og det viste seg at hele fire-fem dyr hadde kravd seg opp! Antageligvis hadde vi drevet de foran oss, og tatt de såpass igjen at de dreide av veien. Gikk litt videre, og så ble hundene rare igjen. Lyste for å se hva det var, og denne gangen var det ferske elgspor. Ikke en okse, men i ettertid tipper jeg på at det var to årskalver vi hadde drevet foran oss. Disse sporene gikk ut til andre siden mot et vann, og siden de var så ferske, fant vi ut at vi skulle snu. Vi er litt redd elg, både jeg og Line, og hadde planen klar for å skremme de bort hvis de skulle gå til angrep, haha! Jeg skulle blitse med kameraet (joda, hadde dratt det med..) og Line skulle blinke og lyse med lommelykten. Men for å slippe å gjøre det, snudde vi altså. Jeg tror elgen hadde gått ned til vannet og langs veien tilbake igjen, krysset veien og gått opp i skogen før vi kom dit vi snudde. Med andre ord har den sikkert stått og kikket på oss når vi gikk forbi første gangen. Håper bare den ikke så på oss da vi kom tilbake igjen.. :/ Liker ikke at elger seg på meg, jeg.

I dag er Tulla sliten tydeligvis. Hun har bare sovet hele tiden. Jeg orker ikke å gå ut og finne på noe, noe jeg tror Tulla syns er helt ok. Trenger jo litt fri for å komme seg igjen! Men så bra som det går med trekkingen lurer jeg nesten på om jeg skal kjøpe kløv til henne.. hmm..