Misforståelser

Ting kom visst ikke tydelig nok frem i forrige innlegg om allergien, så i stedet for å endre det (og ingen får det med seg), skriver jeg det i stedet her. :o)

Dyrlegen vi har brukt, har ikke selv foreslått å ta andre tester på henne enn allergitesten. Det ble gjort så snart hun ble gammel nok. Det ble ikke tatt tester av ørene eller prikkene hennes på magen, og ei heller såret på skulderen. Den andre testen som ble gjort, ble tatt nå nylig, og da bad jeg om det spesifikt selv, siden jeg ikke ville ta nok en kur med fucidin. Fikk ros av dyrlegen for å ha krevd test, siden fucidin uansett ikke ville tatt det, men det er en annen sak.

Tulla har ikke hatt problemer med ørene, men jeg har trodd hun har hatt det. Det første virkelige problemet hun har hatt, er det hun har nå, med den sjeldne soppen som er resistent mot antibiotika. Ellers har hun hatt endel ørevoks (valpe-voks), men det er ikke det samme som ørebetennelse.

Det er rart med det; når man tror man har en hund med allergi, så tolker man det meste dithen. Klør hunden seg, ja da er det allergi. Vrikker hun på stumpen når jeg klør henne der, er det allergi. (Joda, andre hunder kan vrikke på stumpen når de blir klødd uten at det er allergi, men MIN hund har allergi, kan skjønne..!) Føler meg litt dum nå, som har hatt disse "allergi-brillene" på meg så lenge, og som ikke har klart å se helt tydelig på flere år. Men når man får høre av dyrlegen at det er en relativt alvorlig grad av allergi, så har jeg valgt å tro på det. Jeg er ingen dyrlege, og er faktisk prisgitt å vite det dyrlegen sier meg. Eller som nå; prisgitt det at jeg endelig er blitt litt opplyst.

Og misforståelser kan ha ført til at dyrlegen har trodd ting var verre enn det var, ikke vet jeg. Når jeg har sagt "klør seg" så er det nokså relativt. Og dyrleger tenker at dette må være skikkelig kløe og trodd at det var alvorlig. Og så har vi misforstått hverandre. Men det var i utgangspunktet ikke jeg som brakte temaet allergi på banen der hos dyrlegen. Dyrlegen kikket i ørene hennes da hun var valp, og ut i fra det konstanterte h*n at det ganske sikkert var allergi eller en veldig sensitiv hund. Positiv allergitest et år senere støttet jo dyrlegen, og ut i fra det jeg visste da kunne jeg jo ikke bare nekte heller. Men jeg mener at dyrlegen skulle ha tatt seg litt bedre tid i å stille diagnosen. Å kikke i ørene holder ikke. Å høre at hunden klør holder ikke. Det må bli tatt svaberprøver av ørene og skrapeprøver av huden som blir analysert og eventuelt sendt inn. Det holder ganske enkelt ikke mål å se inn i øret på en hund og si det er betennelse. I tillegg etterlyser jeg nå litt mer (allmenn?)kunnskap hos dyrleger. Gressprikker er normalt, ørevoks hos valper er normalt osv. Og man trenger ikke å gi hundeeier inntrykk av at hunden er døden nær (joda, jeg ble forespeilet et kort liv for Tulla, hvis dette utviklet seg. Hun var jo så ille allerede som valp..!), og man bør være sikker før man stiller en diagnose. Man må være sikker på at man ikke misforstår hundeeieren, og tar sine egne prøver for å se om det er noe å ta på vei for.

Håper å unngå flere misforståelser, fra alle kanter.. :o) Nå skal jeg bare kose meg, med min normale, friske hund, som til tider blir litt kåt (les: syns det er godt) av å bli klødd på ryggen (hvem gjør ikke det, haha?!), men som likevel er en spaniel med de ørene det innebærer. Da vi tok denne siste testen som viste sopp, så kikket faktisk dyrlegen i øret med et instrument (for første gang det også, gitt), og h*n sa da at ørene heldigvis var luftige og ikke var trange; det kunne vært verre. Men det er bare deilig at alt har falt på plass!