lørdag 17. november 2007

(Las) Vegas

I går, fredag, hentet vi Vegas etter skolen. En stor, ung engelsk setter gutt på seks måneder. Planen var å ha han til søndagsettermiddag/kveld, for å prøve ut hvordan unghunder av setter-typen er å ha i hus, trene og "oppdra". Christine var veldig snill og lånte bort Vegas, nesten litt for velvillig, syns jeg..! Hehe, nei den ble litt intern.

Men uansett; vi kom hjem og lot hundene hilse på en parkeringsplass over gata, før vi slapp de løs sammen i hagen. Tulla likte Vegas godt, og Vegas syns nok det var kjempestas å få være med stoore søte Tulla. ;o) Inne lekte de litt mer, før de roet seg ned og sovnet. Alt vel så langt. Jeg gjorde ikke så mye i går, bortsett fra å gå en liten tur på 45 min, ville han skulle bli litt trygg og roe seg litt ned før jeg begynte å skulle prøve å trene.

Under kveldsluftingen (og forsåvidt før det også), la jeg merke til at Vegas var litt ustabil i magen. Han måtte bajse ganske ofte, og det var litt bløtt det som kom ut. Stressmage, ganske enkelt! Luftet de godt før vi la oss i halv tolv-tolv tiden. Vegas er vant til å sove på stua/gangen med storebror Milo, men jeg trodde det ville bli mye herjing på nattestid hvis Tulla skulle byttes ut med Milo. Så da tok vi Tulla i senga, og Vegas på gangen/stua. La teppet hans utenfor døren og håpet han ville roe seg raskt ned. Litt piping var det jo, men jeg var "hard" og skulle ikke åpne døren! Han roet seg da fint ned, før "extinction burst'en" kom; litt bjeffing, skraping på døra osv. Han kan å åpne dører til og med, den luringen, så jeg låste døren sånn at han ikke tilfeldigvis skulle få belønning for å komme inn. Etter en stund ga han seg, og vi sovnet nok søtt alle sammen. Syns litt synd på ham der ute helt alene i et fremmed hus, men det virket som han taklet det bra. Etter en stund begynte han på igjen; typisk valper tenkte jeg; nå har han funnet ut at han skulle inn på soverommet, så jeg bare prøvde å sove videre. Men så går plutselig døra opp! Ble litt bekymret for om han hadde lært seg å dirke opp låser fra utsiden, men det var bare jeg som ikke hadde fått døren helt i lås. Ut på gangen med han, og så ble han rolig igjen.

Våknet litt før ni av at han måtte ut (merkelig hvordan man tolker sånn piping til forskjellige ting avhengig av når på døgnet det er..). Stod opp og låste opp døren, og ble møtt med en nyydelig logrende hvit sak, tett fulgt av en skikkelig stank! Stakkars Vegas! Han hadde tydeligvis måttet ut i løpet av natten, og jeg hadde trodd han bare ville inn til oss! Uff, så utrolig dårlig samvittighet jeg fikk!! Hele stua var full av små klatter med bajs, han hadde også tisset inne to-tre ganger så det ut som, og så hadde han, uungåelig nok, tråkket i det. Etterpå hadde han tydeligvis hoppet i sofan.. Jaja.. jeg kastet ut hunden i hagen mens jeg stod der i pysjen sånn at han fikk tisse og eventuelt gjøre litt mer, men han hadde vel ikke så mye igjen av sånt. Måtte bare kle på meg og sette igang og vaske før Bjarte stod opp.

Uff, så fæl jeg følte meg som hadde misforstått så til de grader! Men det er da ikke såå lett å skille mellom "må bajse-piping" i forhold til "vil inn på soverommet-piping". Hadde jeg kjent han bedre, kunne jeg nok kanskje ha skjønt det, og tolket det, men det er det dessverre ikke så mye å gjøre med.. Han fikk zoolac og null frokost (som jeg hadde satt til bløt kvelden før), og så måtte jeg dra på jobb. Han hadde gjort litt inne mens jeg var på jobb også, men ikke så mye som i natt; han hadde jo ikke mer å få ut sikkert. I tillegg virket han daff, hadde ikke noe behov for å leke med Tulla, og ville bare sove. Og jeg som hadde tenkt meg ut i skogen i morgen for å gå tur og trene, fant ut han sikkert hadde det bedre hjemme hos Christine. Så i kveld kjørte jeg han tilbake til byn igjen.

Men sånn bortsett fra sånt småtteri som kan skje den beste, så var han jo en utrolig morsom hund! Leken og bare snill og god tvers igjennom! Det var så morsomt å se på han og Tulla som lekte i går; begge to har det med å kaste seg til siden midt i leken, for liksom å finte den andre og si at de bare leker. Og så gjorde begge to det samtidig! Takk og pris for at de kastet seg vekk fra den andre, og ikke mot, da hadde det nok smelt skikkelig! Men de lagde rett og slett en hjerteform der de snurret rundt, hehe..

Må fortelle noe annet morsomt også; Vegas snuste skikkelig på Tulla, og begynte å slikke henne bak. Men så ble han litt for voldsom antar jeg, og kom sikkert borti med tennene sine, sånn at han beit Tulla i tissen! Hun hylte i alle fall litt, før hun kastet seg mot Vegas for å fortelle han at han måtte være mer forsiktig med det kvinnelige kjønn.. :p Stakkars, han ble helt fra seg og måtte gi fra seg et lite pip han også. Men de var raskt gode venner igjen etterpå, selv om Vegas ikke syns det var så kult å snuse på Tulla mer.

Og Christine; nei, jeg ble ikke avskremt fra å få meg noen setter! Litt magetrøbbel kan alle få, og jeg tror jo ikke Vegas (eller settere) er sånn hele tiden! Dessuten er det jo også stor forskjell på hvordan en hund er hjemme til daglig, og hvordan den er på nye steder uten noen kjente. ;o) Syns han oppførte seg bra, jeg! Valpefakter får man jo med på kjøpet uansett hvilken rase man velger (selv om de må være av en viss størrelse for å nå opp på kjøkkenbenken, da). Likte energinivået (det jeg opplevde i alle fall..), og måten det kom til uttrykk på.

Samtidig ser jeg verdien av å ha en veloppdragen hund som skal demonstrere det og være påtatt veloppdragen når den andre ikke er fullt så rolig.. Hadde Tulla latt seg rive med og spinne rundt og herje hver gang hun ble oppfordret til det, så hadde det jo slett ikke gått! Det rare er at hun til og med oppfører seg bedre enn når hun er alene, det virker som om hun må sette et eksempel på et vis. Så ting jeg egentlig ikke trodde hun kunne (gå forbi en annen hund uten å bry seg og å være helt avslappet), det kunne hun visst tydeligvis..! (Vegas også for den saks skyld). Så det jeg nå spekulerer på, er om jeg kanskje bør vente et år ekstra, sånn at valpen kommer sommeren 2009, ikke 2008. Men på den andre siden blir Tulla litt vel voksen da, og rolig og alvorlig som hun til tider kan være, så blir kanskje utbyttet for henne redusert?


Siden jeg ikke fikk så mye tid til å prøve å trene Vegas, håper jeg å få låne han enda en gang (bare litt friskere)!

1 kommentar:

  1. Trist at helga skulle ende opp med at du måtte vaske etter lille krapyl...
    Godt å lese at du ikke ble helt skremt av setter, eller i det hele tatt; skremt av Vegas!
    Du må gjerne si i fra når (hvis) du vil låne han igjen! Det vi kan gjøre før neste gang er jo å møtes litt i forveien, sånn at jeg ikke bare leverer han liksom. Da får han jo tid på å bli bedre kjent med dere også :)

    SvarSlett