Dekk-markering

I dag har vi vært i Selbu igjen og fortsatt treningen på bane. Tok en liten repetisjon på plattformen først, noe som viste seg å være, vel.. tja.. Tulla var vel gal, mer eller mindre. Jeg kan ikke huske på at hun noen gang har hatt labbene over et lite skille som er mellom bordet hun står på, og boksene, men i dag stod hun og hoppet og trampet på det, og hele plattformen ristet og man skulle tro den ville falle ned snart! Hun er helt tussete etter mat nå som hun har løpetid, og når godisen satt seg fast, måtte hun slikke infernalsk for å få de løs. Men hun fortsatte å slikke etterpå også, og klarte nesten ikke å rive seg ut av det, så sulten var hun stakkars. (Hun hadde forøvrig forsynt seg med frokost selv i dag; et pizzastykke..)

Gikk over på bane som sagt, og det gikk vel egentlig som forventet. Syns ikke hun har forandret seg mye siden sist, noe som er litt uvanlig egentlig. Hun (og andre hunder) pleier å ha en rivende utvikling mellom økter/samlinger. Ting gikk lettere denne gangen enn sist gang, det er greit, men i forhold til mine krav, håp og forventninger var det ikke så stort..

Fikk en liten opptur da hun tilbød dekkmarkering, så det spilte jeg videre på. Hun er jo litt rar, og går oppå selve banen (alle andre går ved siden av), så når hun har dekkmarkering, så ligger hun oppå banen, som er ca like bred som stigen på agility. Så henger labbene hennes og dingler utenfor banen, mens hun presser snuten ned mot boksen, haha! Søte Tulla! Løpetid, ja.. hun la ifra seg et veldig tydelig blodspor med den markeringsformen, hehe..

Siden vi tror hun er litt avhengig av meg enda, og følger med på meg, lot jeg henne gå banen alene, mens jeg stod igjen og heller gikk et stykke bak henne. Akkurat det gikk greit, men vi sliter litt med markeringer på banen, altså at hun i utgangspunktet skal stoppe opp selv og ikke gå og såvidt snuse og vente på at jeg skal klikke. Så jeg lot henne gå over banen, og hvis hun ikke nølte på den rette boksen, vel, da fikk det jammen sann bare være! Hun virket litt forvirret de to gangene jeg gjorde dette, men tredje gangen skulle hun ikke miste godisen sin, nei! Hun snuste og snuste og var veeeldig nøye på å finne heroinen sin! Klikk og belønning, og hipp hurra og Tulla la seg ned og alt var veldig bra!

Blir bra å få bane her hjemme, sånn at vi kan øve på sånne tekniske ting uten å være nødt å dra til Selbu for hver gang. Mini-søk tar hun ikke hjemme, og det er kanskje ikke så rart, siden hun aldri har lært det? Derfor tror jeg egen bane vil gjøre susen. Romsøk går fint hjemme, forresten. :o) Ellers har vi fått et nytt opplegg vi kan bruke: tuber. Tror kanskje det skal gå bra å lage det, og at hun også kan fungere på det hjemme etterhvert. Men for sikkerhets skyld vil jeg lære det inn i Selbu.

Kan tippe mentoren min var fornøyd da jeg ENDELIG troppet opp med arbeidsklær til henne! Ligner litt på markeringsdekken brukt til rundering, men er vel heller egentlig en refleksvestsak. Hun hater egentlig å få sånt på seg, men jammen logret tok det ikke lange tiden før hun logret når jeg tok den frem! :D

Dette var antageligvis siste gangen før jul. Jeg burde konsentrert meg om eksamen for leeenge siden, og så skal jeg jobbe en uke eller to og det gjelder helger også. Etter jul har jeg bestemt meg for at vi skal begynne med lik-lukt. Jepp; lukt av døde folk (i hovedsak svensker, stakkars..). Det er jo mye mer anvendelig enn heroin; noe man aldri kommer til å få mulighet til å bruke operativt, med mindre de ringer fra HundCampus da, men det er en annen sak. Liksøk kan faktisk ikke politiet takke nei til om man vil prøve, så her er det bare å sette i gang og trene, og håpe (eller ikke håpe) at det mistes noen lik innimellom som politiet ikke finner. Det er jo flere saker allerede, hvor liket mangler, og det er her vi kommer inn, og politiet ikke tør nekte for at vi får lov å søke. Ved å bytte til liksøk vil jeg føle jeg har litt mer nyttig å jobbe mot, enn bare en heroinhund som aldri kan brukes. Det høres jo gøy ut (om enn noe makabert) at man skal få mulighet til å søke etter lik, men jeg tror det kan være flott å ha et slags mål å jobbe mot: finne et lik i løpet av Tullas liv...!!