04:30 er alt for tidlig å stå opp..

Det ble ingen insemnering på meg, haha, og det var jo litt kjipt på en måte. Men hunden ble både parret og insemnert, så valper skulle være i boks. De er ventet å komme litt før jul, husker ikke nøyaktig datoen, og det varierer jo også litt i forhold til når hunden ble drektig (første eller andre parring). Meeen.. det er et bittelite men her; uken før jul skal jeg passe hundepensjonatet. Og vel, det vil si at jeg skal ta imot valper. *gulp* Jeg har bare vært med på èn fødsel før, og det var med hest, så dette blir litt andre dimensjoner ja.. Jeg har forsåvidt lest litt om det, bare fordi jeg er nysgjerrig, og jeg har tenkt at det ville vært morsomt å vært med og sett en gang. Men helt mutters alene? Første gangen?? Tja.. :p Jeg kommer jo til å ha noen i bakhånd, men jeg synes det hørtes litt skummelt ut. Helt utrolig at de stoler sånn på meg til å ta imot et helt valpekull helt alene! Jeg gru-gleder meg!

I dag var vi på tur med Fenris og Line igjen, og Spot fikk også være med denne gangen. Spot og Fenris har sin egen lille lek når de er ute, og Tulla skjønte ikke helt den, eller fikk vel ikke være med rettere sagt. Spot gjeter Fenris, og så kaster han seg over Fenris som ruller rundt på rygg. Tulla prøvde å avlede Fenris noen ganger, og han ble med, men så kom den derre border collien som ikke bryr seg om lekre damen, og fløy på Fenris igjen. Morsomt å se på de to! Tulla fant seg noe å spise i stedet, noe bajs av noe slag. Hjort eller rådyr kanskje, ikke vet jeg. Eller en gigantisk hare! Og når jordene var tomme for det, gikk hun over til å spise røtter! Jeg vet at noen hunder er gale etter røtter, men har aldri sett Tulla spise det før. Og Fenris fikk ikke lov å komme å forsyne seg nei, men kan skjønne han ble nysgjerrig når hun stod og spiste på jordet!

Det jeg syns var flott, var at hun bare knurret rolig og balansert til Fenris da han kom og snuste. Tulla har jo matforsvar, og hun gir ingen advarsler; hun fyker rett på. Det betyr jo at jeg må være veldig på vakt når hun spiser. Bajs (og røtter, trodde jeg) går bra, problemet oppstår med skikkelig mat eller tyggebein, eller når hun får noe av meg. Hun ville jo tydeligvis ha røttene sine i fred, så det er ikke helt likt som bajs, som alle får forsyne seg av, men så lenge hun ikke er voldsom, så er det ok. I går var vi på besøk til faren min og Luna, og der lå det et bein fremme. Luna lå i sofaen og viste ingen tegn på å ville nærme seg Tulla, så jeg lot Tulla få tygge på beinet mens jeg passet på hvor hundene var. Men så hoppet Luna ned og gikk forsiktig bort til Tulla, jeg har haukeøyer på henne, men Tulla slutter bare å gnage, og "fryser". Jeg roser henne for utmerket oppførsel. Etterhvert våger jeg meg til å legge frem alle tyggebeinene til Luna (hun har ikke matforsvar), og Tulla tygger litt på noen av de. Samme reaksjon som på margbeinet, når Luna nærmer seg. Etterpå leker de og ruller rundt over beinene og koser seg. Dette er jo toppers! Kjempeflott! Det var nesten som et stort lys i tunnellen viste seg for meg, og jeg får litt tro på at det kan gå bra å ha tyggeting fremme når jeg eventuelt får en ny hund. Det blir jo en valp, og de bør jo ha tyggeting tilgjengelig. Men dette er altså en radikal forandring, så jeg lurer litt på hva som har skjedd? Jeg trodde ikke hunder vokste av seg sånt, det høres jo veldig rart ut? Jeg har jo fått tips om at matforsvaret kan ha rot i uoppklart rangforhold mellom Luna og Tulla, men likevel.. Jeg så heller ikke noen spesiell forskjell i måten de var mot hverandre på.. Håper bare inderlig at det fortsetter i samme gode gate!

04:30 stod jeg opp i dag. Det er alt for tidlig å stå opp da. Men Bjarte skulle nå et fly som gikk kvart på sju, og det går selvsagt ikke busser og flybusser som passer med hverandre på den tiden. Det førte til at jeg kom på skolen 06:45, og da var ikke dørene åpnet engang! Pipe-mjauing møtte meg ved inngangen, og der var den en selskapssyk katt. Jeg dristet meg til å kose med den, og løftet den til og med opp. Den hoppet jo nesten opp på meg og klorte seg fast i lårene, så det var kanskje like greit. Da jeg endelig kom inn, var det jo nesten helt mørkt der, og jeg var helt alene. Kjemperart å være på Dragvoll, en av de største avdelingene ved NTNU, helt mutters alene, for vanligvis kryr det jo av folk der.

Kom over dette og dette, samt denne linken til samme sak. Her kan du signere opprop mot "kunstneren". Jeg får helt vondt av å lese saken, som handler om en såkalt kunstner som har fanget en gatehund, og sultet og tørstet den ihjel. Hunden har vært bundet i en kort løpestreng i et kunstgalleri, uten tilgang til mat eller vann. Der har den dødd foran øynene til folk, i kunstens navn. Dette er ikke kunst. Det er groteskt. Snart kan vel kunstnere filme pedofili og kalle det kunst, eller begå voldtekter og si det er i kunstens navn. Når jeg selv har sett slike gatehunder, og jeg vet at de lever et tøft liv, så får jeg kanskje et annet forhold til det enn folk flest. Jeg var den som ville adoptere alle hundene jeg så, som gav de mat og som ville ta de med hjem og bade de. Tassen var en sånn hund, og "alfa-tispen" var en sånn hund. Jeg kan ikke forestille meg hvor svart man må være inni seg for å kunne gjøre noe sånt. Ja, kanskje hunden ville dødd uansett, men hvis sluttproduktet skulle være en død hund, finnes det andre, mer humane måter å gjøre det på. Det var ikke noe trivelig å bo på Taiwan, når løshunder ble fanget og brent levende, rett opp i ås-siden ovenfor oss. Lukten av det var veldig karakteristisk, og lyden var ikke akkurat noe å sovne til. Hadde jeg vært eldre enn jeg var, ville jeg vel prøvd å gjøre noe mer, men jeg husker at jeg leste i avisene om løshundproblemet, og sympatiserte med dyrevernsorganisasjonene som ville avlive hundene med sprøyte. Når man er ti år får man ikke gjort så mye, men kanskje jeg får mulighet senere. Å torturere et annet levende vesen til døde, er uansett hvordan du ser på det, ikke kunst.

Men for å avslutte med noe helt annet; en fjollete video (eller to) av Tulla. (Nei, det er slett ikke apporttrening vi driver med, jeg tester ut kameraet!) Og så har jeg funnet ut at den klikke-lyden antageligvis er auto-fokusen, så hvis du er flink og skrur ned lyden, slipper du å høre den i tillegg til min fjåsete stemme da selvsagt!


Tulla på bløtbunn from Borghild on Vimeo.


Og er det noe Tulla slett ikke kan, så er det fri-kommando! Dessuten må jeg bruke alle midler tilgjengelig hvis jeg skal få henne til å løpe, noe jeg syns at denne videoen viser nokså godt. Bare se hvordan det ender.. Dette er første "slippet".


Tulla på stranda from Borghild on Vimeo.

04:30 er altså alt for tidlig å stå opp, uansett hva dagen skal bringe. Og det er alt for seint å fremdeles være oppe nå, når jeg har stått opp halv fem..