Tå-trening og harke-Tulla

Et par dager i den siste tiden har vi nå trent på stå. Tulla har vel aldri blitt trent så mye på det, men husker jeg hadde et par økter der jeg klikket for stå, både fra sittende og liggenede og fra bevegelse. Denne gangen begynte jeg en gang vi var på jorde-tur, og hun tok det faktisk raskt. Begynte med at hun skulle komme (løpende) mot meg, og stoppe. Gikk sånn ok. Men jeg slo raskt over til å klikke for at hun bare stod, ikke for at hun stoppet. Og fra alle mulige vinkler i forhold til meg. Etter det har vi trent litt i hagen, og jeg har så vidt begynt å lagt på kommandoen TÅ. Bruker TÅ for ikke å blande for mye med SITT (kunne jo brukt STÅ), dessuten er SITT og LIGG allerede for like, tror jeg må finne en ny til ligg, dessverre.. Liker ikke klangen av DEKK, men mulig det blir den som kommer til å bli brukt.

Tilbake til ståtreningen; Tulla går nå fot og jeg kommanderer TÅ. Hun stopper, men det tar to-tre skritt (dvs to-tre labber flytter seg) før hun stopper helt. Prøvde med Bjarte (!) for å se hvordan han reagerte på det; hadde han i utgangsstilling på feil side (noe han faktisk ikke klarte særlig bra; dårlig trent sikkert..), og kommanderte stå. Han brukte også noe tid på å stoppe når jeg sa det, så det er mulig jeg må slå meg til ro med at det bare er sånn. Men selvsagt vil jeg komme til å jobbe for mer presisjon før jeg sier meg fornøyd! Jeg er nok veldig perfeksjonistisk av meg, og tror aldri ting er godt nok. Har egentlig litt vanskelig for å slappe av og si at ting er bra nok, og at jeg kan gå videre og terpe på andre ting.

Belønningen jeg har brukt er kyllingkjøttboller. Det gjorde selvsagt susen i hagen, der er det veldig lite forstyrrelser. Forresten deilig å ha en inngjerdet hage å bruke til sånn trening! Kjøttbollene gjorde også susen på jordet.

Angående tilstanden til Tulla generelt; med tanke på rykket hun fikk, så går ikke ting helt slik jeg helst skulle ønsket. Jeg har kontaktet canis for å høre om det har gått kennelhoste der, og det hadde det ikke så vidt de visste. De hadde ikke hatt syke hunder, og heller ikke hørt om syke hunder. Pensjonatet Tulla var på (der jeg jobbet i sommer), har heller ikke hatt kennelhoste. Så da kommer jeg ikke på noen flere steder hun kan ha blitt smittet. Vi har i det siste nemlig ikke vært så mye med andre hunder. Men smitte går jo fort har jeg fått med meg, så hun kan jo ha drukket av en skål en smittet hund har drukket av. Men jeg pleier å være påpasselig med å ta med egen skål, nettopp pga smitte. Det jeg skal frem til, er vel at sjansen for at det er kennelhoste, er ganske liten.

Derfor er det ikke noe særlig at hun fremdeles hoster. Hun harker ikke på samme måte lengre, men hun har noen skikkelige "innoverhoste-byger" til tider. Og så harker hun når hun er aktiv. Derfor begrenser jeg løping og turgåing; med andre ord har Tulla hatt noen kjedelige dager i hagen. Vi har jo trent, og hun får jo flere timers søk der ute, så hun lider ingen nød sånn sett, men det er klart det er litt kjedelig å ikke få noe særlig ut.

På mandag avslutter hun pillekuren sin som hun fikk av dyrlegen. Han mente jo det skulle bli merkbart bedre i løpet av kuren, og det er mandag allerede i morgen. Jeg tror nok jeg vil se det litt an i dag og litt i morgen, men mest sannsynlig kontakter jeg han på mandag. Om ikke annet, så for å høre hans mening om saken. Det er virkelig ekkelt om hun går rundt og har en brist eller et brudd i luftrøret! Og det er jo tydelig at det er noe som ikke er helt bra der, siden hun harker fremdeles. Men hun viser ingen tegn på smerte, og oppfører seg normalt. Noe som også er en grunn til at jeg ikke tror det er kennelhoste.