For å ta en liten oppsummering av ting som har skjedd: For noen dager siden (lurer på om det var i helgen), så stod Tulla ute i hagen i bånd, mens vi ironisk nok holdt på å gjøre ferdig gjerdet. Så kom det en nabo på besøk; Tulla stormer frem for å hilse, og får et temmelig kraftig rykk i båndet. Hun hoster og harker og brekker seg. Jeg tenker ikke så mye mer over det, for sånt skjer jo tross alt innimellom. Men om kvelden begynte hun å harke igjen, og det har fortsatt siden da. Når hun er i aktivitet, blir glad (for eksempel når vi kommer hjem), eller løper ned trappen, begynner hun å harke og brekke seg. Bestilte dyrlegetime i går, og hadde time i dag.
Dyrlegen palperte halsen hennes lenge, men kunne ikke kjenne noe brudd. Tulla viste heller ingen tegn på smerte, men det gjør hun jo aldri uansett (husker lille valpen på 6 måneder som løp tulling med potekutt som måtte sys..).
Tulla 6 mnd, med potesokk for å skjerme stingene.
Luftrøret kunne være skadet på "baksiden", sånn at han ikke ville ha kjent det, men siden hun virker så pigg og rask, og ikke var stort plaget, fikk vi utskrevet medisin mot smerter og betennelse. Hvis hun ikke blir bedre i løpet av kuren, skal vi ta kontakt igjen, sånn at dyrlegen får tatt endoskopi av henne. Hun har ved et par anledninger harket opp slim (ikke skum), noe som tyder på irritasjon langt nede i halsen.
Halsbåndet hun hadde på seg da hun fikk rykket, kunne ikke ha vært bedre, sa dyrlegen, og det vet jeg jo godt! Jeg liker at halsbånd er behagelige for hunden, så Tulla har brede myke halsbånd. Hadde det vært smalere, eller strup, tør jeg virkelig ikke tenke på hva som kunne ha skjedd..!
Vi mistenkte også muligens kennelhoste, men mest sannsynlig er det ikke det. Tulla stod jo på kennel da jeg var i Oslo på seminar med Bob Bailey og Kathy Sdoa, men det har ikke vært kennelhoste der, så hvis hun er smittet, må det ha vært på Canis-treningen sist tirsdag. Noe som også er usannsynlig, siden hun kun hilste såvidt på to hunder. Vi får rett og slett bare vente og se hvordan ting går, håper bare at hun blir "frisk" igjen, for det er så ekkelt å høre på den harkingen og brekkingen.. Hun skal uansett gå med sele (sånn som går i kryss mellom beina, ikke over brystet), sånn at ikke slike ting irriterer unødig.
Jeg er ikke en av de som er mest positive til rykking i båndet, og hadde jeg gitt Tulla dette rykket selv, så hadde jeg følt meg temmelig råtten! Tenk å med viten og vilje være i stand til å påføre hunden et rykk som kan føre til noe sånt som dette..! Jeg fatter fortsatt ikke hva folk tenker med når de driver å nøkker og rykker og napper i båndet. Det skal nok ikke så mye kraft til for å skade en hund, hvis båndet er smalere enn det Tullas er, og uansett, jeg har sett mange gi hunden sin så kraftige "nykk" som det Tulla fikk.
Casper fikk også oppleve båndrykkingens bakside. Vi var på fuglehundkurs med en fuglehundmann, som skulle demonstrere hvordan man skulle "korrigere" hunden i fuglearbeid, og lære hunden å gå pent i bånd. Kjettingstrup var påbudt på kurset, godbiter fikk vi ikke lov å ha med. Da kurset var over, hadde Casper kjøttsår på halsen som følge av kjettingstrupen. Dessverre merket jeg det ikke før det var for sent og vi var kommet hjem. Stakkars, stakkars hund..! Såret væsket og var betent, og det var hevelse i området. Man ser jo også tydelig på fuglehunder som har vært på kurs, at pelsen rundt halsen og nakken der halsbåndet ligger, er temmelig slitt. Har også vært på andre kurs hvor det er blitt demonstrert hvordan strup skal bli brukt. Personlig ser jeg ingen glede i å lære en hund å gå pent, ved å slenge den opp i lufta ved hjelp av et strupebånd, og i alle fall ikke når det kan skade hunden! Jeg grøsser inni meg når jeg tenker på at dette fremdeles er en temmelig vanlig måte å lære hunder å gå pent i bånd på..
Prøver man å forklare folk at hunden kan bli skadet av denne rykkingen, så sier de fleste at da må de rykke så hardt, eller så ofte, eller noe annet, og det gjør i alle fall ikke de! Vel, Tulla fikk ett rykk hun, og slett ikke i noe strup, og hun har nå problemer med luftrøret pga det. Har man et smalere halsbånd, så trenger man slett ikke rykke så kraftig for å få samme virkning. Når båndet er smalere, er det også lettere for det å komme mellom bruskbeinene i luftrøret. Der er luftrøret svakere, og har mye lettere for å briste. I tillegg har mange muskelplager utspring i rykking i båndet. Det skal ikke mange rykkene til før man kjenner forskjell på nakkemuskulaturen på en hund. Jeg masserte en gang en voksen hund (4-5 år) som var blitt trent med rykk og napp. Forskjellen i tonusen på denne hundens muskler (og hud!!) var enorm i forhold til for eksempel Tullas, som aldri har fått påført noe rykk i forbindelse med trening. Å innbille seg at sånt ikke kjennes i form av for eksempel hodepine eller muskel-vondt, er bare naivt. Vi kan jo trekke paralleller til oss selv; når vi er stive i muskler kan en massør/fysioterapeut kjenne det, og vi kan bekrefte at vi har en knute der eller der, og at det er vondt der og der. Sånn er det for hunder også.
Hvis strupen blir plassert rett under hodet, altså helt øverst på halsen (nærmere bestemt ved atlas), og man rykker til, treffer man et punkt som er meget smertefullt for hunden. Denne måten å plassere båndet på, ser man ofte på utstilling. Man ser også ofte rykk og napp på utstilling. Og nei, det skal ikke kraftige rykket til før dette er meget smertefullt for hunden! Rent fysisk virker det som om man prøver å skille hodeskallen fra resten av skjelettet, og smerten kan sammenlignes med 10x migrene. Jeg har heldigvis aldri hatt migrene, men jeg har hatt kraftig hodepine. Å skulle med vilje påføre dette på en hund, er jo bare helt umenneskelig grovt i mine øyne.
Det fins historier om hunder som har dødd av rykk i båndet. Noen har vært på kurs og fått beskjed om å rykke sånn og sånn, og så har hunden knukket nakken. Hunden dør ikke nødvendigvis med en gang, faktisk hørte jeg om en hund som gikk med brukket nakke i flere måneder før den ble tatt med til dyrlegen for å bli undersøkt. Dette hemmelighetskremmeriet var bare til for å "skåne" instruktøren, som ikke ville ha et "dårlig rykte". Jeg har selv sett hunder miste fotfeste i bakken med alle fire beina, fordi den har fått et rykk i helstrup. Dette var på kurs, og det var instruktøren som demonstrerte. Jeg er bare sjeleglad for at det ikke var min hund, og jeg kommer aldri, aldri til å låne ut en hund til "demonstrasjon", med mindre jeg er 100% sikker på hva instruktøren kommer til å gjøre. Jeg tar ikke sjansen på å få tilbake en død hund, for å si det sånn.. Uhell, som vi hadde i hagen er en ting (og det vil ikke skje igjen siden hagen nå er inngjerdet), en annen ting er å gi hunden sin et sånt ubehag, og å være klar over risikoene ved det.
Over til noe litt mer positivt: I går gikk vi oss en god tur. Virker som om treningslysten er kommet litt tilbake hos henne, men det er ikke lett å si. Vi fikk trent på å leke med et av de nye pipedyrene som jeg har knyttet en strømpebuksefot i, sånn at det blir morsomt å leke dra/jaktlek med den. Kunne belønne med den nesten med en gang. Trente litt apport (med noe ufrivillig søk i tillegg). Kontakt og fri ved fot og innkalling er jo også standard. Og sitt og ligg på avstand terpet vi også litt på. Søksoppgaver la jeg også inn, som alltid. Ellers var vi nede i elven; Tulla ville gå spor i elven etter noen hester som nettopp hadde vasset der. Tenkte det kanskje var kaldt, men det virket ikke som om hun brydde seg akkurat!
Hagen er inngjerdet som sagt, så nå løper Tulla tulling og vi kaster frisbee og ball og herjer og koser oss. Det er så deilig å bare åpne verandadøra, uten å trenge å tenke på bånd og dilldall. Hagen er faktisk overraskende stor, og jeg tror ikke jeg skal undervurdere den mosjonen hun får der. Hun løper faktisk utrolig mye! En dag uten at noe spesielt skjer, så tror jeg det er stor forskjell på å ha en hage å løpe i, og å ikke ha det. Ikke at det er noen unnskyldning til å ikke finne på ting! Hagen kommer bare i tillegg, det er vel bare tisseturene som har begrenset seg bittelitt. Tisser hun i hagen, gidder jeg ikke gå en fem-minutters tur med henne en halvtime etterpå, liksom.
I morges skjedde det merkeligste! Vi gikk vår vanlige standard morgentur, og da vi kom nedover forhauet, var Tulla så vidt bortpå noe papir som lå der, snuste såvidt eller dyttet litt i det med snuten. Et halvt sekund etterpå hyler jeg nesten i været, og klikker.. Vel, jeg vet det var noe dårlig timing, men jeg fikk henne til å "markere" igjen. Tulla hadde nemlig funnet to femhundrelapper!!!!! Jepp, hele tusen kroner fant hun! Helt sykt! Tidligere har hun funnet en femtilapp, og det var stort nok, men når hun finner hele tusen kroner sånn på morgenkvisten, så gjør ikke det dagen verre, liksom! ;o)
Halsbåndet hun hadde på seg da hun fikk rykket, kunne ikke ha vært bedre, sa dyrlegen, og det vet jeg jo godt! Jeg liker at halsbånd er behagelige for hunden, så Tulla har brede myke halsbånd. Hadde det vært smalere, eller strup, tør jeg virkelig ikke tenke på hva som kunne ha skjedd..!
Vi mistenkte også muligens kennelhoste, men mest sannsynlig er det ikke det. Tulla stod jo på kennel da jeg var i Oslo på seminar med Bob Bailey og Kathy Sdoa, men det har ikke vært kennelhoste der, så hvis hun er smittet, må det ha vært på Canis-treningen sist tirsdag. Noe som også er usannsynlig, siden hun kun hilste såvidt på to hunder. Vi får rett og slett bare vente og se hvordan ting går, håper bare at hun blir "frisk" igjen, for det er så ekkelt å høre på den harkingen og brekkingen.. Hun skal uansett gå med sele (sånn som går i kryss mellom beina, ikke over brystet), sånn at ikke slike ting irriterer unødig.
Jeg er ikke en av de som er mest positive til rykking i båndet, og hadde jeg gitt Tulla dette rykket selv, så hadde jeg følt meg temmelig råtten! Tenk å med viten og vilje være i stand til å påføre hunden et rykk som kan føre til noe sånt som dette..! Jeg fatter fortsatt ikke hva folk tenker med når de driver å nøkker og rykker og napper i båndet. Det skal nok ikke så mye kraft til for å skade en hund, hvis båndet er smalere enn det Tullas er, og uansett, jeg har sett mange gi hunden sin så kraftige "nykk" som det Tulla fikk.
Casper fikk også oppleve båndrykkingens bakside. Vi var på fuglehundkurs med en fuglehundmann, som skulle demonstrere hvordan man skulle "korrigere" hunden i fuglearbeid, og lære hunden å gå pent i bånd. Kjettingstrup var påbudt på kurset, godbiter fikk vi ikke lov å ha med. Da kurset var over, hadde Casper kjøttsår på halsen som følge av kjettingstrupen. Dessverre merket jeg det ikke før det var for sent og vi var kommet hjem. Stakkars, stakkars hund..! Såret væsket og var betent, og det var hevelse i området. Man ser jo også tydelig på fuglehunder som har vært på kurs, at pelsen rundt halsen og nakken der halsbåndet ligger, er temmelig slitt. Har også vært på andre kurs hvor det er blitt demonstrert hvordan strup skal bli brukt. Personlig ser jeg ingen glede i å lære en hund å gå pent, ved å slenge den opp i lufta ved hjelp av et strupebånd, og i alle fall ikke når det kan skade hunden! Jeg grøsser inni meg når jeg tenker på at dette fremdeles er en temmelig vanlig måte å lære hunder å gå pent i bånd på..
Prøver man å forklare folk at hunden kan bli skadet av denne rykkingen, så sier de fleste at da må de rykke så hardt, eller så ofte, eller noe annet, og det gjør i alle fall ikke de! Vel, Tulla fikk ett rykk hun, og slett ikke i noe strup, og hun har nå problemer med luftrøret pga det. Har man et smalere halsbånd, så trenger man slett ikke rykke så kraftig for å få samme virkning. Når båndet er smalere, er det også lettere for det å komme mellom bruskbeinene i luftrøret. Der er luftrøret svakere, og har mye lettere for å briste. I tillegg har mange muskelplager utspring i rykking i båndet. Det skal ikke mange rykkene til før man kjenner forskjell på nakkemuskulaturen på en hund. Jeg masserte en gang en voksen hund (4-5 år) som var blitt trent med rykk og napp. Forskjellen i tonusen på denne hundens muskler (og hud!!) var enorm i forhold til for eksempel Tullas, som aldri har fått påført noe rykk i forbindelse med trening. Å innbille seg at sånt ikke kjennes i form av for eksempel hodepine eller muskel-vondt, er bare naivt. Vi kan jo trekke paralleller til oss selv; når vi er stive i muskler kan en massør/fysioterapeut kjenne det, og vi kan bekrefte at vi har en knute der eller der, og at det er vondt der og der. Sånn er det for hunder også.
Hvis strupen blir plassert rett under hodet, altså helt øverst på halsen (nærmere bestemt ved atlas), og man rykker til, treffer man et punkt som er meget smertefullt for hunden. Denne måten å plassere båndet på, ser man ofte på utstilling. Man ser også ofte rykk og napp på utstilling. Og nei, det skal ikke kraftige rykket til før dette er meget smertefullt for hunden! Rent fysisk virker det som om man prøver å skille hodeskallen fra resten av skjelettet, og smerten kan sammenlignes med 10x migrene. Jeg har heldigvis aldri hatt migrene, men jeg har hatt kraftig hodepine. Å skulle med vilje påføre dette på en hund, er jo bare helt umenneskelig grovt i mine øyne.
Det fins historier om hunder som har dødd av rykk i båndet. Noen har vært på kurs og fått beskjed om å rykke sånn og sånn, og så har hunden knukket nakken. Hunden dør ikke nødvendigvis med en gang, faktisk hørte jeg om en hund som gikk med brukket nakke i flere måneder før den ble tatt med til dyrlegen for å bli undersøkt. Dette hemmelighetskremmeriet var bare til for å "skåne" instruktøren, som ikke ville ha et "dårlig rykte". Jeg har selv sett hunder miste fotfeste i bakken med alle fire beina, fordi den har fått et rykk i helstrup. Dette var på kurs, og det var instruktøren som demonstrerte. Jeg er bare sjeleglad for at det ikke var min hund, og jeg kommer aldri, aldri til å låne ut en hund til "demonstrasjon", med mindre jeg er 100% sikker på hva instruktøren kommer til å gjøre. Jeg tar ikke sjansen på å få tilbake en død hund, for å si det sånn.. Uhell, som vi hadde i hagen er en ting (og det vil ikke skje igjen siden hagen nå er inngjerdet), en annen ting er å gi hunden sin et sånt ubehag, og å være klar over risikoene ved det.
Over til noe litt mer positivt: I går gikk vi oss en god tur. Virker som om treningslysten er kommet litt tilbake hos henne, men det er ikke lett å si. Vi fikk trent på å leke med et av de nye pipedyrene som jeg har knyttet en strømpebuksefot i, sånn at det blir morsomt å leke dra/jaktlek med den. Kunne belønne med den nesten med en gang. Trente litt apport (med noe ufrivillig søk i tillegg). Kontakt og fri ved fot og innkalling er jo også standard. Og sitt og ligg på avstand terpet vi også litt på. Søksoppgaver la jeg også inn, som alltid. Ellers var vi nede i elven; Tulla ville gå spor i elven etter noen hester som nettopp hadde vasset der. Tenkte det kanskje var kaldt, men det virket ikke som om hun brydde seg akkurat!
Hagen er inngjerdet som sagt, så nå løper Tulla tulling og vi kaster frisbee og ball og herjer og koser oss. Det er så deilig å bare åpne verandadøra, uten å trenge å tenke på bånd og dilldall. Hagen er faktisk overraskende stor, og jeg tror ikke jeg skal undervurdere den mosjonen hun får der. Hun løper faktisk utrolig mye! En dag uten at noe spesielt skjer, så tror jeg det er stor forskjell på å ha en hage å løpe i, og å ikke ha det. Ikke at det er noen unnskyldning til å ikke finne på ting! Hagen kommer bare i tillegg, det er vel bare tisseturene som har begrenset seg bittelitt. Tisser hun i hagen, gidder jeg ikke gå en fem-minutters tur med henne en halvtime etterpå, liksom.
I morges skjedde det merkeligste! Vi gikk vår vanlige standard morgentur, og da vi kom nedover forhauet, var Tulla så vidt bortpå noe papir som lå der, snuste såvidt eller dyttet litt i det med snuten. Et halvt sekund etterpå hyler jeg nesten i været, og klikker.. Vel, jeg vet det var noe dårlig timing, men jeg fikk henne til å "markere" igjen. Tulla hadde nemlig funnet to femhundrelapper!!!!! Jepp, hele tusen kroner fant hun! Helt sykt! Tidligere har hun funnet en femtilapp, og det var stort nok, men når hun finner hele tusen kroner sånn på morgenkvisten, så gjør ikke det dagen verre, liksom! ;o)
Tusen takk, det var virkelig en lettelse å få de resultatene! Håper det går seg til med Tulla også nå! Vi skal iallefall ut og kjøpe nye halsbånd, det er helt sikkert!!! Hvilken nettside var det du bestillte fra igjen? God bedring til Tullafrøken:)
SvarSlett