Langt dyrlegebesøk

Da har vi endelig kommet tilbake fra dyrlegen. Planen var som kjent å ta røntgen, og jeg trodde vi skulle til hun vi vanligvis går til. Men hun hadde bare konsultert han vi var hos sist, så vi var altså til samme dyrlege som første gangen vi var inne. Greit nok det, sikkert enklere for han å se endringer.

Hadde håpet at Tulla skulle slippe å bli dopet ned, men i tillegg til røntgen, ville han se nedi halsen hennes. Ikke med endoskopi, men med noe annet jeg ikke vet hva heter. Ligner i grunn på sånn gynekologer bruker! :p Bare at det hadde et lys festet inni selve "tangen".

Tulla ble altså dopet ned, så tok vi noen røntgenbilder. Jeg fikk være med inn og holde og følge med. Mens vi ventet på at bildene skulle bli fremkalt, kikket han ned i halsen hennes. Han fant ingenting, og kunne konstantere at det i alle fall ikke dreide seg om noen betennelse. Og det er jo på en måte fint, selv om det hadde vært greit om det bare hadde vært en halsbetennelse i stedet. Tror jeg i alle fall.. Jeg var med og holdt oppe munnen til Tulla, for det var så mange sykmeldinger at de ikke hadde nok dyrepleiere på jobb. I den forbindelse sa han at jeg gjerne kunne komme og få opplæring og jobbe der et par dager i uken. Jeg trodde først han tullet litt, men etterhvert tenkte jeg at shit, jeg taper ingenting på å spørre. Så da gjorde jeg det! Og joda, hvis jeg ville og hadde tid, så skulle han ta kontakt. Det var ei som hadde vært innom i dag og spurt, men hvis det ikke ble henne, skulle han ha meg i bakhodet. Har ikke all verdens tro på at det blir noe jobb (og det blir uansett ikke så lenge), men det hadde jo vært artig om jeg hadde fått litt erfaring fra dyreklinikk også!

Noen av bildene ble ikke helt bra, for det er litt vanskelig å ta bilde av brusk, i forhold til bein, så da var det inn på røntgenrommet igjen for å ta flere bilder. Disse ble bra, og Tulla fikk oppvåkningssprøyte og sprøyte mot nesemidd. Sånn i tilfelle det kanskje var det. Hun har jo hatt disse "innoversnorkene" sine, og det behandler de rutinemessig som nesemidd.

Røntgenbildene viste ikke noe skade i de nedre delene. Helt øverst derimot, var det veldig vanskelig å tolke noe konkret. Derfor fikk jeg ikke noe svar i dag. I morgen kommer det flere dyrleger på jobb (vi hadde time så sent at de fleste var gått), og da skulle han konferere med de. Hvis de ikke fant ut av det, skulle de sende det til Oslo for ekspertvurdering.

Jeg spurte om hva som egentlig var "vitsen" med alt dette. Personlig vil jeg jo finne ut av hva det er som feiler henne, men når vi har funnet ut av det, og la oss si det er en brist eller et brudd i en "knokkel" i luftrøret; hva da? Skal jeg da bare vente på at det skal gro, eller går det an å behandle med piller, eller er det snakk om operasjon? Svaret var at hvis det var noe ødelagt nedi der, så ville nok operasjon være aktuelt. De ville ikke gjennomføre operasjonen, men de ville henvise henne til et spesialistteam på Gjøvik. Jepp; Gjøvik av alle plasser. Syns det høres sykt ut å sende en hund til operasjon på Gjøvik. Og jeg priser meg lykkelig over at jeg har forsikring!! Blir det operasjon på Gjøvik, så slipper de å gå inn utenfra, men har såpass avansert utstyr at de kan operere innenfra, så vidt jeg forstod.

Så da er neste steg i denne prosessen å vente på telefon fra dyrlegen i morgen, for å høre om de har klart å tolke noe ut fra røntgenbildene. Tulla ligger helt sløvet i sengen sin og sover. Syns synd på henne, selv om hun av og til våkner og prøver å være så glad som mulig, så ser jeg at det er tungt for henne. Det blir nok en rolig kveld..

Men jeg føler meg så uheldig! At det går an å ha sånn uflaks! Jeg som er så utrolig imot rykking i båndet, og jeg som kjøper de bredeste og mykeste halsbåndene som kan skaffes, og som aldri har latt Tulla stå alene ute i hagen i bånd; likevel er det min hund som får dette dumme rykket! Det er så urettferdig, og sjansen for at Tulla skulle bli skadet av et rykk er jo minimal, men likevel så er det vi som må svi.. Håper bare at hun blir frisk igjen, og ikke får noen plager med det. I mellomtiden er jeg sjeleglad for at vi har god forsikring; så får vi se hvor lenge den holder. Og de som fremdeles velger å gi hunden sin rykk i båndet etter å ha lest dette, må enten ha god økonomi, eller også et kaldt hjerte..